Debattforum Vindegg.no
Start a New Topic 
Author
Comment
FJELLHYTTEBYEN USTAOSET OG KULTORØKOLOGIEN - BARE TO FORSKJELLIGE VERDENER?

HVORFOR BEHANDLER VI MILJØRESSURSENE RUNDT OSS SOM VI GJØR - OG HVIS KULTURØKOLOGEN KAN ANSES SOM EN ,SAMFUNNSTERAPEUT`, HVA KAN HUN/HAN DA AVSTEDKOMME?

Rent innledningsvis
Jeg er i dette forumet blitt bedt om å besvare hva kulturøkologi er. Jeg skal prøve på det, og håper undertiden at svaret ikke blir av typen ,, som man roper i skogen får man svar." Det er ikke nødvendig å legge an en så alvorlig mine at en skal bli oppfattet som en "far fetched", selvhøytydelig blei; håper i hvertfall ikke det, men kort blir det ikke - det hadde du vel heller ikke ventet?
Hvis noen, som ikke kjenner til hvordan jeg legger ting an, skulle spørre seg hvor jeg står posisjonelt, ville jeg straks svare: Jeg er trolig nærmere jordsmonnet enn det øvre Akademia - i det jeg p.t. er ,,uten institusjon", men rimelig godkjent og godtatt i distriktsnorge som frilanser. Kanskje du vil anse at dermed har jeg straks ,marginalisert meg` som en mindre relevant utenforstående, som en hvilken som helst vitenskapsjournalist uten bakkekontakt uten kontakt med noe miljø? Eller kanskje du sakner en mediafisert intellektuell - en som burde være tilrekkelig spesialisert på enkeltsaker. Og så finner du kanskje en irriterende ,,rundviter" som har tatt med seg litt forskjellig fra historien, skjønnlitteraturen og samfunnsvitenskapenes arsenal, f.eks. en som har gått veien selv å importere hauger av paperbacks uten å ha kommet noen vei. Nå vel, da - vi får se om noe av dette kan føre oss et sted.

NOEN FLERE FORPOSTFEKTNINGER...

Jeg hengte meg litt opp i det derre med ,selvhøytydelighet`, muligens fordi jeg som hytteeier blant noen av dem som motsier mine argumentasjoner, ofte straks tror å mene at de har funnet noen og noe de kan motsi sånn uten videre. - Men glemmer de ikke da at man før som øyensynlig her også er i stand til å tre ut av den blotte og bare ,,privatsfæren" og sette flomlyset på den og de som trer fram på samfunnsarenaen med underbygde samfunnsmessig argumentasjoner? Skulle mene det!
Som kanskje av den typen som står i overskriften ovenfor: ,, Hvorfor behandler vi miljøressursene omkring oss som vi gjør?" Jeg mener vel kanskje at en slik formulering ikke spesielt må fundamentere en ,selvhøytydelig mine`, samtidig som den i beste fall kan ha ambisjoner om å reise en så nær så hel og totaliserende debatt? Fra det nære til det mer fjerne og tilbake igjen? - Nå, OK. Etter disse forpostfektningene går vi litt videre. Det vil vel gå litt innen vi får taket på hva denne herre kulturøkologen egentlig driver med f.eks.i et så uveisomt land som Norge. Hvor liksom alt er klarlagt!?

ER EN KULTURØKOLOG EN HELSEPLEIENDE TERAPEUT - EN SLAGS SKOLERT AKTIVIST VISS PROSJEKTER STADIG BRINGER HENNE UT I FELTEN?

Vi får etterhvert etterse om dette har noe for seg, eller om det bare en frase blant mange.
Hvis felten er Ustaoset fjellhytteby, ville jeg som jeg sier annensteds, ubetinget si det var masse å gjøre - ja, da! Men til daglig jobber jeg med prop/agit/presse i tilknytning til noe av det som har gjort økologi og naturvern mer engasjerende. Nemlig den alternative oppvarmingskategori - bioenergien. All den tid vi her snakker om den, vil jeg innskyte at de alternative energiene/bioenergien innunder fagområdet økologi spesielt -(og kulturøkologi generelt) - kan komme til å framstå som et sett redskaper med høy kjøps- og bruksverdi i det markedstyrte samfunnet vårt. ( Og kanskje det etterpå) Lønnsomt vil det bli med miljøindustri, og det er lov å tjene penger.

KLIMADEBATTEN ER I FERD MED Å BLI TOTALISERT -
VIL ANDRE ØKOLOGISKE DISIPLINER OGSÅ BLI DET?

Altså, som dagens klimadebatt er i ferd med å bli en globalisert diskusjon, er det - etterhvert som fossile brenslers forurensning griper om seg i Kina, USA, India osv. og dømmes hardere og hardere - ikke blott teori å forvente at de systemiske modellene og måtene å forestille seg og handle økologisk på, vil måtte innbefatte nye fagdisipliner i en ny era. Eller en annen type samfunnskategori, hvor det grønne statssamfunnet lik hvert enkelt storsamfunn som vårt -vil måtte utgjøre fullstendig nye helhetsfellesskap.

De økologisk-politiske tiltakene, som alt er nye klimakrav, er i ferd med å bli utstaffert med ideologiske merkelapper - samtidig som de in casu egentlig er vel så motivert eller bestemt av at ,, Nød lærer naken kvinne å spinne."


FAGDISIPLINEN ,KULTURØKOLOGI` ER PÅ FLERE VIS ET HUMANISTISK FAG, ISPEDD INNSLAG FRA NATURKUNNSKAPEN

Men fordi det ikke er snakk om kulturøkologien som det minst krevende av humanvitenskapene, humaniora - prosjekterer og utvikler på flere vis kulturøkologien krysskulturelle undersøkelser og samfunnspleie såvel i gamle, tradisjonelle kulturepoker - som i nytidens historiske epoker; den arbeider seg vei innom tradisjonsbundne natur - og kulturfolkegrupper i vår tid, som den utvikler samfunnsterapeutiske prosjekter i våre ettermoderne industrisamfunns sentra og periferier. Denne fagkvinnen/mannen går da i starten gjerne fra deskriptive, ,,lyttende" observasjoner til normativt å tilby dialoger, innretninger og kontraktløsninger ut fra den gitte folkegruppens ressurstilstand og over til deres økonomiske og samfunnsmessige forvaltningsbehov. - Kanskje er kulturøkologens bedre fortrinn ,,å lytte seg innover" i angjeldende fellesskaps problemområde, folks mentalitet, og som ,,ressursterapeut" leve seg inn i materielle som åndelige ønsker og trosoppfatninger. Vi har, som vi skal se, prosjektutøvere som mener dette. - En slik representant vil jeg om kort vende tilbake til.

fortsets.
Ringebu 8.04.07. - J.J.