SELV ETTER ,METNINGSPUNKTET`FOR KLIMAFORSTÅELSEN VÅR, MÅ VI HOLDE HODET ,,KALDT!"
I morges på hytta, da jeg skulle til å åpne pc`n for å gå løs på denne 3. delen, så jeg utenfor vinduet først to ryper og snart 19 til. Jøss, tenkte jeg, som dagen før hadde kastet ut noen små matrester på snøen - har jeg begynt å holde ,,høner"? Litt før hadde jeg hørt vestlendingen ved Nansen Instituttet i Bergen, Helge Drange, sitt radioforedrag om klimautviklingen for vel 100 år framover i Nord-Atlanteren/Norge, hvorpå jeg dernest grep telefonen.
Selvsagt kan det for menig kvinne og mann ofte være vanskelig å ta for seg fra ,,klimatologenes koldtbord". Som tid om annen kan dreie seg om det motsatte: oppvarming. Når forskerne i klimaendrende henseende advarer mot overdreven pessimisme, så behøver ikke alle forandringer være til det verre. - Noe avhengig av hvor vi befinner oss i høyfjellet, vil likevel for landet allmenti den nærmeste tiden vintrene bli kortere. - Vi går ikke her akkurat inn i de største verdensproblemene. Men så kan vi vel noe forenklet driste oss til å skrive at dersom Golfstrømmens vannmasser i tiårene framover består i å sende kaldere vann inn mot Norge, kan denne kjølige påvirkningen likevel klimatisk bli motvirket av den atmosfæriske oppvarmingen - som igjen avgjør at en viss temperaturøkning henimot lengre vekstsesong og (også oppe på 1ooometen)vil gi kortere vintre alle plasser.
Drange mente da at området Ustaoset ,,vil gå klar" (dersom det kan være til noen trøst), slik jeg oppfattet ham - i betydningen drastisk nedsmelting av vintersnøen. (Derimot kan for skiløperne Vasaløpet som såvidt antydet i del II i framtiden bli tilbakelagt ,,til fots", og selv Birkebeinerens lengde bli avkortet)
Hvis man som u. har tilbrakt tiden her siste høst uten helt lave temperaturer og større deler av den milde marsmåneden nå her på Ustaoset, (og samstundes for så å si hele vinteren har observert de heller ekstremt høye vintertemperaturene - særlig nordpå!)- så kan man litt naivt kanskje allerede ut fra siste årets klimabevegelser øyne en mulig ,skisse` av en forkortet høyfjellsvinter her oppe, hva vet jeg. Så lenge en oppholder seg ved disse ferskere klimavyene for våre ,,breddegrader" Ustaoset-Hallingskarvet Nasjonalpark, er trolig altså bildet ikke så voldsomt fortegnet eller sammensatt. En annen historie ville det være å gå inn på metangassen fra en smeltet Sibirtundra (se starten på del II, s.1) eller ta for seg nedsmeltingen av de over fjortentusen breene i Himalaia. Som først kan skylde vekk svære områder av India/Bangladesh for så igjen tørke inn og kan hende drive opptil et par milliarder mennesker over i gruppen klimaflyktninger. - Men som vi oppsummerte Helge Drange og undertegnede, kan alle disse gigantiske klimaendringene, som når de som drama globalt vil slå ut heller ulikt, også kunne føre til at mange av oss mennesker når et uoversiktlig metningspunkt vi kanskje bare vanskelig kan hanskes med. Men som vi likefullt rett og slett må lære oss å leve - og gjøre noe med. -
Hvis dette kan stå som noe av innretningen vi moralsk må utruste oss med, vil det like meget gjelde Bergensere, Osloborgere o.a. som skal på påskeferie på Ustaoset. - Derfor vil jeg etter denne introduksjonen, gå ,, helt ned på grasrota" og inn på det praktisk neste trinnet vi samlet sett bør konsentrere oss om: de enkle grepene for å installere den nye biooppvarmingen.
Avslutningsvis må naturlig nok også sosialt et slikt tiltak sees i lys av hva de offentlige myndigheter kan og bør støtte opp med, vi skal se.

KAN SVENSKENE, KAN VEL VI?
Etter flere tiår med stillstand i de fleste frivillighetsbevegelser, merker vi i naturvernet at relevant interesse for klimaendringene har gjort folk mer naturvernobservante og engasjerte. Bevares - hvor bra dette er! For nå kan bl.a. våre fjellfamilier ha begynt å oppdage at for det praktiske natur- og miljøvernet sin del på hytta faktisk kan bli mye å glede seg over. For - det skal bli fortjenstfullt og lønnsomt, svært lønnsomt - å legge til rette for produksjon og omsetting av nye miljøprodukter, som i det hele tatt det å drive fram organiseringen av et ganske annet miljøaktivt lokal (og storsamfunn) - som til fjells.
Det har alt nådd fram til svært mange at svenskene (og tyskerne) i lys av sine ambisiøse miljømål, alt er kommet langt i omleggingen til det noen har kalt,, det grønne velferdsamfunnet." De store norske miljøorganisasjonene melder at EU i forhold til Norge, har en langt bedre miljøpolitikk. Men hvis vi skal tro visse signaler fra miljøvernministeren vår, (og en må kreve dette er samordnet med de andre deptene som helhet) vil det i det neste halvåret bli lagt fram andre framskudte mål vi skal arbeide oss fram mot som f.eks.2020. Jeg skal mot slutten grense litt inn på hva dette for oss her oppe kan få å si i forholdet til kommunenes enn så lenge gamle og forsømte handlingsplan -,,Lokal Agenda 21" fra tiden under den såkalte ,Brundtlandeffekten` og FN-konferansen i Rio de Janeiro i 1992. Men la oss enn så lenge faste lit til at den nye given som nå her til lands kan oppstå, vil representeren intet mindre enn ,,En nye verden av tenkning, handling og brobygging for miljøet."

OM Å HA ,,RÆNT MJØL I PÅSSÅN!"
I første del utgjød u. en del galde over forbrukersamfunnets ensidigheter, og at Ustaoset fjellsamfunn på ingen måte, når det gjelder visse sider av den debatten og praksisen, har kunnet gå fri.- På den annen side er vi ved hjelp fra kommunen og med egen innsats i kloakkeringsspørsmålet i hvertfall kommet i gang med det ganske ambisiøse målet å gjøre vårt for å få fram ,, et grønnere Ustaoset". Så, hva bør nå gjøres?
Veldig isolert sett, kan her i teksten de som synes dette får klare seg for dem - og - som i framtiden innretter seg på å anvende bare ved og dobbeltbrennende vedovn, lesemessig gjerne si takk for seg. Helt ok!! - Men dersom likevel nysjerrigheten over hva som ellers praktisk kan være på gang er der, kan du lese videre.
Ingenting går så ,,lett hjem" når man kritiserer det gamle, som at man har et nytt alternativ å tilby: denne gangen må jeg få si at det har produsentene og vi naturvernere til gagns! Men: - To ganger siste halvår har distriktsavisen ,,Hallingdølen" (HD) signalisert at forbruket av hyttestrøm øverst i Hallingdal - Hol har nådd det dobbelte av hva de fastboende bruker; de sistes forbruk har som følge av bedre husbygging, bedre isolering og noe bioøkonomisk støtte til alternative oppvarmingskategorier faktisk gått litt ned. - Når vi derfor oppsummerer våre hytters totale (over 3000 hytter og fritidsleiligheter)overforbruk av strøm fra samkjøringsnettet - noen brukere ,,går sky-high", andre søker å redusere - blir det med tiden øyensynlig klarere for flere at den ensidige anvendelsen av strøm til panelovner, vifteovner, It- fasiliteter og kabel, ja - i høylandet faktisk bruken av varmepumper på hytter - så snart som råd er noe vi som mestendedelen må prøve å legge bak oss, minimalisere og etter noen år nær sagt fase ut. - Som sagt, de hytteeiere som alt har nådd langt i dette programmet, har som vi sier i Gudbrandsdalen et godt stykke på vei ,,rænt mjøl i påssån!" - Så vindunderlig er nok ikke tilstandene med parafin- og panelovner gående for fullt på Oset, nei! - Hvor er vi da, og hva får dette å si for den gamle vedovnen og parafinkaminen din fra 1972 eller senere?
Det norsk folk har for tiden som du kanskje har hørt ikke reelt en strømkrise, men befinner seg i en oppvarmingskrise - fordi ca. 33% ,,stjeles" nær sagt unødig fra samkjøringsnettet til oppvarming. Til eksempelvis på hytten din. Ferdig med det! Som avsluttende replikk til de mindre heldige tilstandene i hyttene på Ustaoset, må vi si at den strømdrevne infrastrukturens fasiliteter i fjellhyttebyen vår er basert på utrangerte premisser som det begynner å haste å få gjort noe konstruktivt med. - Og ,,du- og-jeg-og-vi-to" er jo, ikke sant- i stand til å se rundt hjørnet?!

NYSKAPELSER I HALLINGDAL - BLI MED!
Tidlig på høsten i fjor var jeg igjen i kontakt med nettverket rundt ,,Hallingdal pellet AS" i Kleivi industrisenter på grensen melllom Ål og Hol - besiktiget en prøveproduksjon av pellets jeg tok med hjem på hytta, og gjorde meg klar for den andre fyringssesongen med en av markedets største pelletskaminer til privat bruk på hytta; snart har den som suser og brenner bak meg nå mens jeg skriver dette, tilbakelagt sin andre fjellsesong (i fastboligen den 3. sesongen)her på Kulthaugåsen - Ustaoset øst.
Så jeg sier da og har faktisk skrevet her at forbruket av de gamle el-oppvarmingsformene lik de apparatene vi har omtalt, må vike plassen for en mer solidarisk sosial og økologisk oppfyring, hverken mer eller mindre! - Og før en går inn på selve fasilitetenes egenart og bruk, kunne vi overveie å ,,fyre opp under" myndighetenes idemangler ved å tilføre debatten muligheten for forbrukeren i det å samfunnsmessig stille til rådighet: et 10 års rentefritt lån, f.eks. mot at kjøperen av en pelletsovn etter fem år lover å skaffe seg en aprobert miljøbil; en slik type låneøkonomi vil kunne virke stimulerende langt inne i det nye biovarmemarkedet som nå er i gang! P.g.a. tiden og stoffmengden, må jeg tekslig legge til rette for en siste del IV.
Ustaoset 24.03.07 J.J.