Ustaoset har endelig sjansen til å planlegge en utvikling for fremtiden. Det er alltid vanskelig å gå med ryggen føre slik man til nå har gjort på Ustaoset. Planlegging er verktøyet som kan brukes hvis man ønsker en bærekraftig utvikling. Det er aldri slik at "ingen utvikling" er mulig forandring er det som preger et levende miljø og det er vår evne til å møte forandring som viser vår tro på fremtiden. Alt som ikke forandres vil slutte å leve. Ut fra korrespondansen på Ustaoset er det flere suisidale.

Ustaoset trenger en vitaininnsprøyting for å redde livet. Alt for mange vokter på sine egne interesser.
STÅ PÅ

JEG SYNES PLANEN ER MEGET GOD. VI BYGGER UT OMRÅDET SOM ALLEREDE ER STERKT TRAFIKKERT OG BEVARER DE STORE GODE REKREASJONSOMRÅDENE.
LYKKE TIL MED DE GODE PLANENE

Tankene for Ustaoset er fremtidsrettet og visjonære
Lykke til med gjennomføringen

HEIA USTAOSET
Alle med gode ønsker for en positiv utvikling ser frem til gjennomføring av et meget spennende prosjekt

LEVENDE PLAN - Endelig noen som tør å ta bladet fra munnen.

Flere som deg Jørgen - vi trenger ikke flere surmaga haldauinger på Ustaoset.

ENDELIG en som ikke har private interesser å ivareta, men ønsker nye positive mennester til Ustaoset.

FLOTT PLAN - FOR FREMTIDEN

Flott Jørgen
PLANEN HAR MIN STEMME

Det er viktig at innleggene har et visst seriøst preg. At familien Sikkeland får venner og bekjente til å "stemme" på denne måten får diskusjonen ut på ville veier.

Det er mulig de 9 første tilhører samme familie, det kjenner ikke Webmaster noe til. Men jeg vil gjerne gjøre oppmerksom på at pollen til venstre er sperret for at man kan stemme flere ganger fra samme maskin.

Jeg har sett på underlaget og denne saken må følge normale prosedyrer etter PBL i kommunen. Formalitetene har jo blitt profesjonelt og korrekt utført, slik at behandlingen går etter rekkefølgebestemmelsene i PBL. Dette er i alle fall et meget godt tiltak for å få utbygging inn på et forutsigbart spor.
Lykke til videre.

Jeg har studert reguleringen for Ustaoset og vil påpeke at styrken i plautkastet først og fremst er knyttet til en god idè om fortetting i det sentrale området omkring hotellet. Alt for mange planer som utarbeides tar i bruk alt for store arealer til utvikling. Dette gjør at infrastrukturen blir like krevende som selve bygningfortettingen. Denne planen er profesjonell og komplett i forhold til fortetting av eksisterende bygningsmasse. Moderne tenkning og helhetlige planer er mangelvare - lykke til med et utmerket tiltak.

Apropos regulering
Det er meget fortjenestefullt at det utarbeides planverk av profesjonelle krefter på steder som Ustaoset og ikke av privatpersoner eller andre instanser som ikke har dette som sitt daglige arbeide. Det er etter LA21 et formål at alle får mulighet til høring, men det betyr ikke at ethvert synspunkt skal vektlegges i samme grad. Det holder ikke at "noen" synes dette er slik eller slik, det vil i alle fall være en subjektiv vurdering
Planbestemmelsene i plan- og bygningsloven (14. juni 1985 nr. 77, sist endret 1998) blir administrert av Miljøverndepartementet, som også har ansvaret for kapittel II og III i den tekniske forskriften til plan- og bygningsloven (TEK) (1997). Planbestemmelsene tar i første rekke sikte på å samordne planlegging av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet, samt gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser ved utbygging, og sikre estetiske hensyn. Loven skal også legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gavn for den enkelte og for samfunnet. Ved planlegging etter loven skal det spesielt legges til rette for å sikre barn gode oppvekstvilkår.
Kommunestyret har ansvaret for og ledelsen av kommuneplanleggingen og arbeidet med reguleringsplaner i kommunen. Hver kommune skal ha et fast utvalg for plansaker. Utvalget har ansvar for å utarbeide planer, kunngjøringer, opplegg til medvirkning, utlegging til offentlig ettersyn osv. I praksis er mange av utvalgets plikter og gjøremål delegert til administrasjonen, som regel plan-/bygningssjefen eller kommuneingeniøren.
Kommuneplanens arealdel, reguleringsplan og/eller bebyggelsesplan med tilhørende bestemmelser, gir juridisk bindende regler og retningslinjer for hvordan et bestemt område skal utnyttes og bebygges. Bestemmelsene må være hjemlet i plan- og bygningsloven. Bestemmelsene kan f.eks. angi formål, grad av utnytting, byggegrenser, høyde på bebyggelsen m.v.
Planen som er utarbeidet for Ustaoset er utarbeidet av en av landets ledende landskapsarkitekter og planen tar stilling til vesentlige spørsmål på en meget god og profesjonell måte.
Karakter : Særdeles god.

Helt enig med studiegruppen og dette bekrefter hva jeg tidligere hevdet - dette er en meget god og tidsriktig plan.

Hei Jørgen og Studiegruppen
ER DET PÅ TIDE ?
At vi synliggjør tyngden i den kompetanse som har gjennomgått reguleringssaken på Ustaoset og flekser litt muskler - eller ?

Eksempel for gjentakelse
Hadde denne utviklingen blitt videreført i andre sammenhanger ville alle fått mer friarealer og åpne landskap i fjellheimen. Vi kunne også tatt vare på viktige hensyn i forhold til forutensing og transport. Veianlegg og andre tekniske anlegg er ofte større inngrep enn fritidsbebyggelsen i fjellet.
Meget godt tiltak

Hva skjer videre
Jeg synes alle argumenter er brukt før i denne saken og det kommer lite nytt. Det er stort sett personer som vokter på sitt stuevindu, er redd for sin parkeringsplass, synes endringer er noe dritt eller har en generell mening om at alt var bedre før.
Etter min mening må diskusjonen komme inn på et mer positivt spor og alle vi som liker Ustaoset må fokusere på hva som er grunnen til at vi velger Ustaoset fremfor andre rekreasjonssteder.
Jeg synes tilgang til åpne landskap, aktiv fritid og frisk vind i håret er Ustaoset.
Lykke til med prosjektet Inger og Stein.
Jørgen kom på banen igjen med noe nytt - du blåste i alle fall liv i dustedebatten
OLE

Re: Velkommen til Ustaoset!
Ja det har vi sagt til politikerne i snart et år for at de med selvsyn skulle få sette seg inn i påtenkte utbyggingsplaner, og hvordan disse vil ta seg ut i forhold til eksisterende bebyggelse.
Kun en representant fra Frp. har så langt avsatt tid til dette. Kanskje resten innfinner seg til Påske!

Når Jørgen, Ole, Hans, Ekte Bergensere, Per, Olav, Terje, Håkon, Vidar og Knut, alle med adresse sikkelan@online.no , Erik og Studiegruppen med tydelig samme adresse, etter sigende har satt seg så godt inn i planene, sågar dannet en studiegruppe, da er det ganske utrolig at ikke de også har oppdaget flere av svakhetene med planene slik de er presentert, og de bakenforliggende krefter med de habilitetsspørsmål som der har vært reist.
Når flere personer (nå senest ”Fjellvandreren”), og avisartikler har påpekt sammenhengen mellom Godøysund Fjordhotell i Tysnes Kommune, og de personer som så langt har frontet utbyggingsplanene for Ustaoset, så forbauser det meg at ikke studiegruppen enda har interessert seg for dette. Spesielt når en fortsatt blir konfrontert med stedet slik det er i dag, 6½ år etter overtagelsen.
Med den kompetanse gruppen gir utrykk for å besitte, så burde det også for dem for lengst vært en enkel sak å få ut de utallige artikler som er skrevet om Godøysund, og hvor ”Fjellvandreren” bare har referert fra et lite utvalg.
Å vise til at det som hendte på Godøysund ikke har noen relevans til planene på Ustaoset, er litt for enkelt så lenge båndene til personene bak respektive prosjekter er så åpenbare og sammenfallende.
En gjennomgang av de artikler som finnes om utbyggingen på Godøysund er til tider ganske ”artig” eller rettere sagt komisk lesning.
Etter hvert som problemene oppstod ble planene mer og mer omfattende, og millionene ikke færre.
Til og med et kapell skulle det bli plass til slik at de som trengte åndelig påfyll i en ellers stresset hverdag, skulle kunne få hjelp her.
Torsdag 20 mars 2003 fremkommer følgende informasjon i artikkelen ”40 millionar i krav mot Straume”, i bladet Tysnes:
” Straume sit attende med eigarinteresser i dei to selskapa Fritidsutvikling AS og Conquest.”
Og i et senere avsnitt står følgende å lese:
”Dei store verdiane i Straume sine foretningsføretak ligg i Straume sjølv; hans kreativitet og tankar omkring dei ulike prosjekta. Jan Magne Straume sin foretningside har vore å kjøpa opp eigedommar for å selja dei vidare.”
Torsdag 09.02.06 tar Bladet Tysnes som ”Fjellvandreren” også har vært inne på, opp det forhold at Jan Magne Straume, Arne Giertsen og Karl Aage Tvedt, alle med tilknytting til Tysnes, er med i utbyggingsprosjektet på Ustaoset.
I den trykte artikkel som har en mer utfyllende tekst enn nettutgaven, kan en lese følgende,:
” Ustaoset og Maurholmen
Arne Giertsen er styreforman i Ustaoset Fjellandsby AS, eit selskap som vart stifta 04 april 2005.
I samme selskap er Hugo Limkjær dagleg leiar. Limkjær er også dagleg leiar i firmaet Conquest, eit firma der Jan Magne Straume har tilknyting. Dei to selskapa har også same adresse, Rådhusgaten 23 i Oslo.
Arne Giertsen er også dagleg leiar i Vidden Eiendom, som skulle stå for utbygginga av Maurholmen i Godøysund. Jan Magne Straume var tidlegare eigar av Godøysund og Maurholmen, til Godøy Eiendom gjekk konkurs i 2003. Deretter kjøpte Kent AS eigedomen”

Når studiegruppen trekker frem at planene for Ustaoset er utarbeidet av en av landets ledende landskapsarkitekter og at dette er gjort på en meget god og profesjonell måte, så har studiegruppen oversett et meget viktig moment i denne sak. Nemlig habilitetsspørsmålet. Her viser de samme ledende landskapsarkitekter etter min mening en sviktende vurderingsevne.
Når planutreder Thormod Sikkeland i fa. Multiconsult AS slik det fremgår av papirer, gjennom selskapet Conquest AS har eierinteresser i området, og samtidig er bror av Inger-Brit Vindegg hvis familie har store næringsinteresser i tilstøtende områder, mener mange med meg at planutreder fa. Multiconsult er inhabil og uegnet til også å stå for reguleringsarbeidet.
Beklageligvis har enda ikke alle politikerne sett dette som noe problem, men de har muligens nok å tenke på med egne habilitetsspørsmål.
Når Thormod Sikkeland med sitt selskap Conquest AS er involvert på eiersiden i UF, samtidig som Jan Straume som tidligere var involvert i et selskap med samme navn, fronter utbyggingen ovenfor alle berørte naboer, må det være tillatt å være skeptisk.
Hva angår selve planen som så forbilledlig blir omtalt med at den ”tar stilling til vesentlige spørsmål på en meget god og profesjonell måte”. Så kan jeg ikke gi min støtte til den karakter som blir utdelt.
Det er dårlig samsvar mellom de planskisser som blir vist og teksten i utredningen.
Planskissene viser også forskjellige planløsninger hva angår utforming av bebyggelse og plassering. Det virker som om innholdet i søknaden er krydret med ”fine fargelagte plansjer” hvis innhold ikke er så nøye. Det forekommer også feil i beskrivelsen av området under punkt 2.1, og mye av tallmaterialet som brukes i forbindelse med BYA beregninger kan heller ikke være riktig. Hvor BYA på henholdsvis 60% og 50% er hjemlet, er heller ikke godt å bli klok på når en leser gjeldende regler. Selv kommunen har problemer med å besvare dette. Under punkt 4.3 vises det til at utbyggingen på Karivollen omfatter 11 hus. På side 16/20 er det markert for 14 hus, mens utsendt materiell i forbindelse med nabovarsel, viser på side med fasadeoppriss 13 bygg. Betyr dette at de to siste byggene inngår i et byggetrinn lll, slik at totalt antall leiligheter for Karivollen overstiger de i planmaterialet oppgitte 63 leiligheter?
Det arkitektoniske uttrykk, og da særlig for Fjellgaten, må sies å være en ganske så kreativ oppfatning av begrepet saltak. Selv de som gir utbyggingen sin fulle støtte til det omfang som er skissert, har vanskelig for å akseptere de arkitektoniske løsninger som er valgt.
Materialet som er lagt ut til offentlig høring, bærer for øvrig slik jeg ser det sterkt preg av hastverksarbeid, og er tydeligvis ikke kontrollert av administrasjonen i Hol Kommune før det er sendt ut.
Til slutt et siste apropos:
Er alle klar over at samtlige påtenkte bygg på Karivollen og Fjellgaten vil få en øverste takhøyde som overgår gesimshøyden på hotellet.

Hei Svein Helmers Olsen
Endelig en mening som har en viss substans i saken. Bortsett fra avsporinger som går på å ta mannen istedet for ballen er det allikevel noen positive trekk i innlegget ditt. Du må imidlertid lære deg at argumentene dine ikke blir bedre av å prøve å mistenkeliggjøre andres motiver og engasjement.
Hva gør dine standpunkter bedre enn andres ?
I alle utbygingssaker jeg har deltatt i (og det er veldig mange)har det alltid være forhold som trekker avgjørelsen i den ene eller andre retningen. Den som leter etter argumenter som støtter det ene eller andre synspunkt i en sak vil alltid finne noe å henge sin mening på. Det er imidlertid slik at til sist må en ta en beslutning og av frykt for å bestemme seg i en sak havner mange ned på argumentet og å ikke gjøre noe. En slik avgjørelse er helt på trynet og fører til et vedvarende forfall. Det positive i saken med prosjeket er følgende:
1)Fortetting er bedre enn spredt utbygging
2)Sentral utbygging av infrastruktur er klart å foretrekke fremfor store landskapsinngrep.
3)Når det gjelder arkitektoniske forhold så vil smaken være som baken. Dette er faktisk ganske flott.
4)Tiltaket vil gi Ustaoset et bærekraftig utvikling og gi grunnlag for næringsutvikling (turist)uten at dette belaster øvrige brukere (hytteeiere)
5)En regulering og arbeidet med denne er positiv. Det gjør at man tar stilling til viktige saker og ser inn i fremtiden - HUSK AT TID KOMMER.
6)Tiltaket ivaretar utvikling og utforming av den eksisterende infrastruktur og bygningsmasse.

SÅ SVEIN HELMERS DETTE ER ARGUMENTER - JEG LETER ETTER DINE - MEN FINNER MEST SURMAGA OPPGULP OG MISTENKELIGGJØRING AV ANDRE - DET SIER MER OM DEG

“SURMAGA OPPGULP OG MISTENKELIGGJØRING”!

Slik svarer en representant for selskapet som står bak planene for Ustaoset Fjellandsby når formann for sameiet som får nybygget inn på tunet, og som i strid med PBL ikke er tatt med i planprosessen, påviser alvorlige feil i søknaden. Når Helmers-Olsen viser at søknaden bærer preg av hastverksarbeid ”krydret med ”fine fargelagte plansjer” hvis innhold ikke er så nøye” svarer Jørgen med utskjelling. En besynderlig opptreden av byggherren hvis formålet er å realisere byggeplanene.

La meg for ordens skyld presisere at jeg er enig i at:
1) Fortetting er bedre enn spredt utbygging
2) Sentral utbygging av infrastruktur er klart å foretrekke fremfor store landskapsinngrep.

Som eier av leilighet i Hallingskarvet Appartement (med utsikt sydover) er jeg vel blant de som ville få fordel av Fjellandsbyen, målt i kroner. Hvis selskapene bak Karivollen lykkes i å selge 80-90 leiligheter til priser fra 1.790.000 for 50 m2 samt realisere Fjellgaten med nye 50 leiligheter og mye herligdom attåt, får vi heller vurdere å realisere verdistigningen på leiligheten og finne et annet sted å nyte friluftslivet. Problemet er at jeg tar ikke planskissene alvorlig. Det har ikke bare med planens kvaliteter å gjøre, men også med hvem som står bak Fjellandsbyen.

BT skrev 11. mai 2004: ”Hordaland politidistrikt vil starte etterforsking i fire av konkursbua knytta til Jan Magne Straume og hotellprosjektet i Godøysund. … Det gjeld Toto AS, Godøy eiendom AS, Rederiet Bjørnen AS og Godøysund resort AS. Bustyret i Toto AS meiner det er grunn til å mistenkje Straume for forfordeling av kreditorane og for tømming av buet. Straume har hatt eit utal av aksjeselskap. Svært mange av dei gjekk over ende i fjor. … I februar i fjor vart det opna konkurs i Straume sitt personlege bu. Han har sidan fått tilbakelevert buet etter å ha greidd å skaffe minimumskravet på 25 prosents dekning til kreditorane. Straume har også fått kjøpe tilbake åtte av dei aksjeselskapa han tidlegare disponerte, etter konkurs. Den samla tilbakekjøpesummen for desse selskapa var 163.000 kroner.”
http://www.bt.no/okonomi/neringsliv/article40962.ece

Jan Magne Straume var også styreleder i strømselskapet Norigo Energi som gikk konkurs i 2001. Forretningskonsept til Norigo var å selge strømmen billigere enn innkjøpspris – ved ikke å betale elavgift til staten. Selskapets daglige leder ble dømt til betinget fengsel, mens Straume ble frifunnet for grovt underslag. Retten mente Straume opptrådte uaktsomt og uforsiktig, men at dette ikke var tilstrekkelig til domfellelse.
http://www.dn.no/forsiden/article642570.ece
http://www.bt.no/okonomi/neringsliv/article221797.ece

Har Jørgen og Multiconsult AS problemer med å innse at disse historiene gir Ustaoset Fjellandsby et troverdighetsproblem? Vil du kjøpe bruktbil av Jan Magne Straume?

Hei Jørgen!
Vi ”surpumper” like å vite hvem vi kommuniserer med, så for ettertiden ville de være greit hvis du og dine likesinnede også tilkjennegir etternavn. På samme måte som Fjellvandreren har jeg gitt utrykk for min mistanke, men en bekreftelse kunne være på sin plass ovenfor øvrige lesere av dine innlegg som jeg tillater meg å benevne som useriøse oppgulp.
Også min utsikt er mot syd, men i motsetning til andre er jeg også opptatt av fellesskapet og de tradisjoner som ligger ”Hyttebyen Ustaoset” hvor jeg er født og ”oppvokst”.

Så til saken.
Innledningsvis skriver du i ditt tilsvar til meg: ”Endelig en mening som har en viss substans i saken. Bortsett fra avsporinger som går på å ta mannen istedet for ballen er det allikevel noen positive trekk i innlegget ditt. Du må imidlertid lære deg at argumentene dine ikke blir bedre av å prøve å mistenkeliggjøre andres motiver og engasjement.”
Og du avslutter med:
SÅ SVEIN HELMERS DETTE ER ARGUMENTER - JEG LETER ETTER DINE - MEN FINNER MEST SURMAGA OPPGULP OG MISTENKELIGGJØRING AV ANDRE - DET SIER MER OM DEG

Den siste setningen har jeg mest lysten til å returnere til deg som avsender.
Sakligheten i dette og tidligere utsagn fra deg og dine ”våpendragere”, taler for seg.
Jeg sitterer:
 nye positive mennesker til Ustaoset
 Jørgen kom på banen igjen med noe nytt - du blåste i alle fall liv i dustedebatten
 Hei Jørgen og Studiegruppen
ER DET PÅ TIDE ?
At vi synliggjør tyngden i den kompetanse som har gjennomgått reguleringssaken på Ustaoset og flekser litt muskler - eller ?
 Ole skriver ”Næring ved hotell,spa og resturanter vil sikre dette. ”
 Alt som ikke forandres vil slutte å leve. Ut fra korrespondansen på Ustaoset er det flere suisidale.
 Flere som deg Jørgen - vi trenger ikke flere surmaga haldauinger på Ustaoset.
 ENDELIG en som ikke har private interesser å ivareta, men ønsker nye positive mennesker til Ustaoset.

Ja er det virkelig slik at ikke Jørgen har noen private interesser i prosjektet?
Og siden ordtak er så inn i enkelte kretser, så kommer det også noen i fra meg:
”Det er bedre med en fugl i hånden, enn ti på taket.”
Det er de som har opphold seg på Ustaoset, og de som fortsatt oppholder seg på Ustaoset, bygden har levet av og fortsatt lever av. Ikke luftige prosjekter som aldri blir realisert. Dette bør noen ta inn over seg.
Dette betyr ikke at det ikke skal foregå en fornying og utvikling på Ustaoset. Dette må imidlertid skje på premisser hvor en samarbeider med, og ikke er i opposisjon til det etablerte miljø på stedet.
Den som tror blindt på at ”tiden leger alle sår” vil kunne oppleve at ”mens graset gror, dør kua.”

At det i alle saker er forhold som taler for og imot, er ikke noe nytt, og en må heller ikke ha lang erfaring i utbyggingssaker for å skjønne dette.
Det som er spørsmålet her, er om en skal lytte litt til det naboer og andre berørte parter mener, for derved å tilpasse seg noen av disse synspunkter i stedet for å oppnå full konflikt.

Så til ditt øvrige innlegg.
For at du ikke skal få problemer med å følge argumentasjonen skal jeg starte med å besvare dine 6 punkter først.
1. Ja i mange tilfeller, men ikke nødvendigvis alltid. Det som alltid er tilfelle er at fortjenesten til utbygger øker proporsjonalt med utnyttelsen/fortettingen.
2. Ja, men det har jo ingen ting med denne saken å gjøre. Denne saken dreier seg jo om det motsatte. En unødig stor utbygging som igjen utløser et behov for ny infrastruktur.
3. Dine synspunkter her kan jeg faktisk være enig i, til og med konklusjonen. Problemet er bare det at dette passer ikke inn med øvrig bebyggelse på Ustaoset, og etter mitt og mange med meg sitt syn, heller ikke er overensstemmende med de gjeldende bestemmelser i kommunen. Flytt prosjektet til Hankø eller Godøysund for den saks skyld. Der ville det blitt kjempefint innimellom alle furutrærne.
4. Hvem garanterer dette? Når ikke dagens to nærmeste appartement med 70 leiligheter eller det øvrige store antall av bedriftsleiligheter og hytter så langt har bedret situasjonen for hotellet, er det ikke noen leiligheter fra eller til som vil endre situasjonen her. Det er driftskonseptet og værelsene som har vært problemet. En rehabilitering av værelsene og byggene de befinner seg i ville i utgangspunktet dekket dette behovet.
5. Ja også dette punktet stiller jeg meg bak. Det jeg og mange med meg imidlertid hele tiden har ment, var at det var kommunen og ikke utbygger som burde stå for dette. Ikke minst når omtalte habilitetsforhold trekkes inn.
6. Hva du mener her er ikke godt å få tak i. At det er noe behov for å utforme en eksisterende infrastruktur og bygningsmasse virker på meg litt søkt. Hvis du derimot mener å si at den skal innpasses i en større og mer omfattende reguleringsplan, til beste for alle(også eksisterende) så er vi enige. Problemet er imidlertid fortsatt habilitetsspørsmålet til det firmaet som skal stå for utførelsen av denne plan.
Var dette klart nok?

Så til det øvrige du kommenterer.
De positive trekk og substans i mitt innlegg du trekker frem innledningsvis, kommenteres ikke ytterligere. I stedet går du over i fasen ”angrep er det beste forsvar”.
1. Om mine standpunkt er bedre enn andres vites ikke, det får det være opp til leserne av spalten å avgjøre.
2. At jeg angriper mannen i stedet for saken er også positivt feil. For øvrig er her flere menn involvert. Beklagelig vis har de begge satt seg i en stilling som gjør at de i denne sak blir trukket frem fordi dette er nødvendig for å klarlegge sammenhengen. At mannen derfor går med i dragsuget er beklagelig men nødvendig.
3. At utbyggerne har et engasjement er det ingen som har trukket i tvil, tvert om var også dette tydelig å lese i en av de artiklene jeg refererte i fra. Det jeg og flere med meg har stilt et spørsmål ved, er om utbyggere har en økonomisk evne til å gjennomføre de storstilte planer slik de er markedsført. Spesielt når en ser fasitt etter tidligere prosjekter. Artiklene som er referert påpeker også eiersammenhengen mellom de selskap som sto bak utbyggingen på Godøysund og nå Ustaoset-Fjellandsby.
Dette er sak!

Det andre hovedtemaet jeg hadde oppe var:
1. Habilitetsspørsmålet i forbindelse med den jobben Multikonsult AS skulle gjøre for fellesskapet(ny reguleringssak Ustaoset Sentrum).
Dette er også sak!

Det siste jeg trakk frem var kvaliteten på det planmaterialet som var fremlagt.
1. I motsetting til deg Jørgen og dine sympatisører, finner jeg at materialet bærer preg av hastverksarbeid og mange feil, og er tydeligvis ikke kontrollert av administrasjonen i Hol Kommune før det er sendt ut.
2. Jeg stilte også spørsmål ved en del konkrete forhold i dette materialet.
Dette er nok en sak.

Beklageligvis ble ingen av disse forhold imøtegått eller besvart av deg, og jeg ser derfor fortsatt frem til svaret på disse spørsmål fra en slik erfaren utbygger som du påberoper deg å være.

Prøver med dette å ta ballen, klokkerent, og så får vi heller se hva som skjer med mannen etterpå. Hvem som befinner seg bak hvilket navn er et av de store mysteriene internett som medium har bragt med seg, og det overlater jeg til andre å løse.

Som jeg skrev i mitt brev til Hol Kommune, som også er å lese i dette forumet, så har jeg stor interesse av hva som foregår på Ustaoset. Det er tross alt fremdeles hva jeg betegner som 'hjem'. Desverre er det slik at hvis Ustaoset blir stående som i dag så vil jeg nok i fremtiden omtale Ustaoset som mitt barndomshjem.

'Mens gresset gror, dør kua' sa Svein Helmers-Olsen, og det kan nok være rett. På den annen side, om du ikke vanner blir det i alle fall ingen ku. Nå vet jeg ikke hva du mener, men i mine øyne er det Ustaoset som er kua, og gresset er de fastboende. Både nåværende og fremtidige. Og det gresset vil ha godt av både gjødsling og litt nyplanting. Per i dag har jeg både bosteds- og folkeregistrert adresse i Oslo, men jeg har et ønske om en dag å flytte tilbake til Ustaoset på heltid. Selv om Ustaoset i dag har små muligheter for å tilby de arbeidsplassene jeg og min samboer helst vil ha, så tilhører vi en ytterst ekslusiv gruppe unge som har mulighet til å arbeide fulltid på Ustaoset.

Svein Helmers-Olsen nevner i sitt innlegg at fornying og utvikling på Ustaoset må foregå "på premisser hvor en samarbeider med, og ikke er i opposisjon til det etablerte miljø på stedet." Samt at "Det som er spørsmålet her, er om en skal lytte litt til det naboer og andre berørte parter mener, for derved å tilpasse seg noen av disse synspunkter i stedet for å oppnå full konflikt." Jeg lurer litt på hvilket miljø og hvilke synspunkter du referer til. Når jeg mener at de planer og ideer som ble fremlagt som skisser (mer om ordet skisser senere) til bebyggelsesplan ser veldig bra ut så er det et synspunkt fremsatt av en av de berørte parter i det etablerte miljø på Ustaoset. Jeg våger faktisk å påstå at mine synspunkter bør veie noen gram mer enn dine. Både fordi jeg er yngre og dermed flere år å tilbringe på Ustaoset, men også fordi jeg en dag kan flytte tilbake og bidra med noe matnyttig. I motsetning til store deler av tilflytterene de siste årene, som i stor grad er pensjonister som ikke lenger er i arbeid.

Svein Helmers-Olsen, og tildels Fjellvandreren er i sine innlegg veldig opptatt av habilitetsspørsmålene i saken. Hva gjelder eventuell inhabilitet i kommunen må taes direkte med dem, men jeg kan si såpass som at Inger-Brit Vindegg erklærte seg inhabil i det saken ble fremmet for teknisk hovedutvalg. Om dere mener resten av utvalget er inhabile får stå for deres regning, men det finnes neppe noen som er mer habile i Hol Kommune.
At utbygger og planutarbeider har tette bånd er naturlig. Det er faktisk helt vanlig når man fremmer bebyggelsesplaner og private reguleringsplaner at dette gjøres av utbygger. Som jeg før har sagt, om Ustaoset Fjellandsby lar en av sine egne (Thormod Sikkeland) gjøre jobben, eller om de betaler et firma for å gjøre det, gir minimale forskjeller. Når man hyrer en arkitekt er det for å tegne et hus slik du vil ha det. Dersom dette ikke er habilt nok for Styringsgruppen og deres støttespillere så får de bli med selv. Om de bidrar med 50% til utredning og utarbeidelse bør man kunne forvente at alles syn tas imot og vurderes. En kommunalt utarbeidet plan er uaktuellt, det har blitt vurdert før og avslått av Hol Kommune.

Når det gjelder skisser og beregninger i planutkastet mener jeg Svein Helmers-Olsen er på tynn is med sine argumenter. At det er forskjeller i planskissene ligger i deres natur. En skisse er som de fleste vet et utkast, noe man bruker for å visualisere forskjellige ideer. Den bebyggelsesplanen som ble fremmet for teknisk hovedutvalg er ment å vise hva utbygger har i tankene, noe man kan gå ut fra for å utarbeide den endelige bebyggelsesplanen. Sålenge dette ikke er en vedtatt plan har fremdeles planfremmer muligheten til å foreta endringer i planen. De "fine, fargelagte plansjene" er således også ment for å illustrere ideer, slik at man har en formening om sluttresultatet. De er ikke ment å være endelige planer, da slike først utarbeides når man har gjennomført de nødvendige høringer.
Når det gjelder selve de arkitektoniske løsningene er det som Jørgen sier, "smaken er som baken", den er delt. Personlig synes jeg ideene passer inn i naturen på Ustaoset. Den er vill, mektig og variert. Ser man noen år tilbake kom mange av de samme argumentene når Stein og Inger-Brit bygde nytt hus. Det var for stort, for prangende og fullstendig i utakt med resten. Mange av disse røstene har stilnet, og de aller fleste jeg snakker med synes det passer perfekt. Det samme tror jeg vil skje dersom planene for Karivollen og Fjellgaten blir realisert. Jeg gleder meg hvertfall til å kunne sitte på verandaen og se Fjellgaten i stedet for funkisene.

Jeg har betydelig sympati for synspunktene til Ole-Johan Vindegg. Hvis jeg var, eller ønsket å bli, fastboende på Ustaoset ville jeg nok vurdere å svelge noen kameler hvis det kom en ”snill onkel” og ville investere 400 millioner kroner på Ustaoset. Og så lenge han ikke får Fjellgaten som nærmeste nabo kan han sikkert glede seg til å ”sitte på verandaen og se Fjellgaten i stedet for funkisene.”

Når noe synes å være for godt til å være sant, er det sjelden sant. Dersom et prosjekt som Ustaoset Fjellandsby skal realiseres, kreves tålmodighet og finansielle ressurser. Jeg kan ikke se at Jan Magne Straume & Co er kjent for dette, jeg tror ganske enkelt ikke at de er en ”snill onkel”. Jeg tror Straume & Co er på jakt etter de skjulte verdier som ligger i hotellet og at Fjellandsbyen i beste fall er et røykteppe.

Eiendomsmarkedet på Ustaoset er i dag i rimelig balanse, det er ingen stor udekket etterspørsel. Det er omtrent umulig å tenke seg at det skulle være marked for 170 nye leiligheter (ref. Finansavisen). Prosjektet er rett og slett for stort for lille Ustaoset. Ustaoset er heller ikke ”fancy” nok til å tiltrekke seg betalingsdyktige ”urbane fjellfolk”. Det blir spennende å se hvor lenge adv. Herland er villig til å fronte salgsprospektet.

Det drømmes vakkert om ny næringsvirksomhet i Fjellgaten. 170 leiligheter, hvorav et flertall selveierleiligheter, hvis vi skal tro prospektene, gir ikke særlig økt kjøpekraft. Det drømmes om SPA-avdeling på hotellet. Gjerne for meg, men hvorfor ikke starte i det små med et lite boblebad i et hjørne av svømmehallen, pris 50.000 kroner? Daglig renhold i dusjavdelingen ville dessuten gjort anlegget betydelig mer tiltrekkende.

Helmers-Olsen og andre som blir sterkt berørt av utbyggingen har gravd i detaljene i bebyggelsesplanen, og har etter mitt skjønn gode argumenter. En utbygger som ikke forsøker å komme eierne av eksisterende bebyggelse i møte, kan se fram til mange og lange runder i retten. Selv om planene – mot formodning – skulle bli godkjent av kommunen iht PBL gir Naboloven fortsatt mulighet for privat søksmål (trolig finansiert av forsikringen).

Selv syntes jeg ved første øyekast at planen virket spennende, men etter hvert minnet den meg om filmen King Kong: Det blir for mye av alt, et interessant konsept drepes av effektmakeri. En urban utbygging av Ustaoset sentrum, tilpasset eksisterende miljø og bebyggelse, ser jeg positivt på. Fortrinnsvis med sterk forankring hos lokale interessenter som skal leve med langtidsvirkningene.

Det er lov å drømme, men naivitet kan koste dyrt, det er Godøysund hotell beviset på. Ole-Johan Vindegg og andre som er genuint opptatt av Ustaosets ve & vel bør vokte seg vel for å være naiv overfor Straume & Co. Jeg forventer ikke at han deler min skepsis, men håper han bruker sine kontakter til å stille utbygger kritiske spørsmål, - og ta forholdsregler.

Ideelt sett var det den erfarne utbygger Jørgen, og ikke Ole-Johan jeg ønsket hadde besvart mitt forrige innlegg. At det er Ole-Johan som svarer kan jo også være at han på lik linje med en del av oss andre, ikke har så høye tanker om debattkunsten til Jørgen med E-mail: sikkelan@online.no, og hans likesinnede.

At Ole-Johan har et ønske om å komme hjem til Ustaoset, for å bo og arbeide der, har jeg stor forståelse for og ønsker derfor ikke å trekke i tvil oppriktigheten av dette. Å debattere det forholdet ser jeg derfor ikke noe poeng i.

Siden det å bevege seg på tynn is kan være meget farlig, spesielt når en skyter med tungt skyts, får en avklare disse punkten først.
Når planer legges ut til offentlig høring, så går jeg ut i fra at det er disse planer som skal vurderes og ikke fremtidige endringer som en ikke kjenner omfanget av i dag slik du selv helt rett bemerker. Jeg har heller ikke oppfattet det dit hen at det i planfremmers materiell ligger forslag til alternative planløsninger. M.a.o. er det de beskrevne planer i søknaden av 16.01.06 og de skisser som tilsynelatende støtter opp om disse planer, en skal ta stilling til i denne omgang.
Når jeg betegner det utsendte materialet datert 16.01.06 som misvisende hastverksarbeid og ikke kvalitetsikret, så begrunner jeg det som tidligere nevnt med bl. annet følgende forhold:
 Under punkt 2.1 på side 03/20 har en brukt tidligere beskrivelser som bare berører Karivollen, og glemt at det nye planområdet nå også omfatter hotelltomten. Dette bekreftes også av det bildet som illustrerer punktet.
 Når det i de fremlagte planer ikke er samsvar mellom de skisser som brukes som illustrasjon på side 08/20, og den beskrivelse av bebyggelse som er planlagt (skissen viser 6 bygningskropper i området nord for hotellet, og ikke 9 som beskrevet på side 10/20 under punkt 4.2), så må det være tillatt å oppfatte dette som misvisende.
 Lignende forhold gjør seg også gjeldende for Karivoll området under punkt 4.3 sammenholdt med den skisse en finner på side 16/20 slik jeg beskrev i mitt innlegg den 15.03.06
 Grunnriss av Sameiet Ustaoset Appartement er feil på begge de nevnte skisser på sidene 08/16 og 16/20, derved at vårt inngangsparti ikke er inntegnet på noen av skissene.
 Når det for fjellgaten beskrives at denne skal bestå av 9 bygningskropper hver med 6 leiligheter, og hver bygning er på 3 etasjer , så gir dette 2 leiligheter pr. etasje. Når det i prospektet også står at hver leilighet skal være på ca. 50 m2 så kan umulig fotavtrykket av hver bygningskropp bare være 52 m2 slik det står på side 11/20. Lignende spørsmål kan en stille med mange av de øvrige tall som er oppført i BYA beregninger m.m. på de påfølgende sider.
 Når jeg leser de planbestemmelser jeg har fått fra kommunen, og som etter sigende var gjeldende pr. 11.11.05 , så står der følgende om BYA for området:
7.3. Utnyttelse av tomten (jfr. §26 nr. ld.)
a) For boligbebyggelse samt bebyggelse i området Tb2 må bygningenes grunnflate, inkl. eventuelle garasjer, uthus, boder og lignende ikke være større en 30% av tomtens nettoareal.
b) Tilsvarende tall for servicebygg i områdene S1 og Tb1 settes til 50%

En utnyttelse på henholdsvis 60% og 50% for områder slik bebyggelsesplanen legger til grunn, kan jeg således ikke finne hjemmel for. Dette har jeg derfor etterspurt i kommunen, uten så langt å ha fått svar på spørsmålet.

Når det gjelder byggehøyder så står følgende:
7.2.f Servicebygg i området Tb1 kan oppføres i inntil 3 etasjer pluss loft.
For området Tb2 gjelder 1 etasje pluss loft og sokkeletasje
Dette reiser igjen følgende spørsmål:
a) Er Karivoll området et Tb1 eller T 2 område?
b) Er frittliggende appartementsbygg(selvstendige rettsobjekt) å regne som servicebygg på lik linje med den fradelte hotellbygning., og hvor er eventuelt hjemmelen for dette. I mitt spørsmål tar jeg det for gitt at fremtidige eiere av tiltenkte leiligheter på respektive områder, ikke på noen måte vil være villige å hefte økonomisk for fremtidig hotelldrift, og på den måten juridisk og økonomisk være en del av servicebygget.

Når det gjelder spørsmålet om arkitektur har også jeg ved flere anledninger gitt uttrykk for at det alltid ville være forskjellige oppfatninger om dette. Det må jeg så vel som du akseptere. Og gjenta sitatet om bake og smaken er således bortkastet. I mitt forrige innlegg innrømmer jeg til og med at arkitekturen er flott og spenstig, men i motsetning til deg og Jørgen, så mener jeg og mange med meg, at dette ikke passer inn med øvrig byggestil på Ustaoset. Å fortsatt debattere dette videre oss imellom ser jeg derfor heller ikke noe poeng i.
Når det gjelder det huset du nevner, så er vel heller ikke situasjonen helt slik som du beskriver. Konf. det Reidar Lislegaard skrev i sitt brev til Hol Kommune datert 10.01, og som er en del av høringsdokumentene.
At du skal få sitte på din veranda å se på en fornyet bebyggelse ved hotellet har vi alle et ønske om, men om det blir i form av en Fjellgate slik planene er fremlagt, blir noe helt annet. Det har du jo også selv reist spørsmål ved i tidligere innlegg.

Vedr. Habilitetsspørsmålet:
Ja nettopp på samme måte som din mor sa seg inhabil i behandlingen av utbyggingsplaner hvor broren var involvert, så burde broren innsett at det ville stilles spørsmål ved habilitet i utarbeidingen av en ny reguleringsplan som omfatter egne og søsterens interesser, versus øvrige interessenter. Hva angår utvalgets habilitet så er det godt mulig det du sier. Spørsmålet er da om utvalget i sin helhet skulle blitt fritatt, og behandlingen overlatt et annet politisk nivå.
Dersom man hadde hatt bedre tid, ville det sikkert vært flere alternative konstellasjoner som på en betryggende måte kunne stått for en ny reguleringsplan, dersom kommunen selv ikke ville tatt oppgaven.

Familiene Vindegg har så vidt jeg har kunnet skjønne, levd av turisme og hyttefolk i minst 5 generasjoner. At dette til tider kan ha vært, og fortsatt er et slit, ser jeg ikke bort i fra. På den annen side så virker det også som om denne virksomheten gjennom årene må ha gitt et utkomme ut over det som har vært gjeldende for andre familier på stedet. Et stort hus har du selv trukket frem, golf ferier og andre turer i inn og utland leser vi stadig om på hjemmesidene. Alt vel fortjent.
Hvilken virksomhet du og den yngre generasjon ønsker å starte opp, er ikke uttalt. Det kan virke som om den virksomhet som drives i dag, på sikt ikke er så interessant. Er det derfor en ikke tar dagens kunder på alvor, eller er det rett og slett det at en har glemt hvem som er kunde, og hvordan en pleier et kundeforhold?
Hvis innstillingen er at kundene er en masse ”haldauinger” og pensjonister, så er en inne på en farlig tankebane. Antall pensjonister og ”haldauinger” er den gruppen blant befolkningen som har øket mest de seneste årene.
I andre fora regnes også gruppen 60+ som en av de mest kjøpekraftige, og en må heller ikke glemme at de aller fleste i denne gruppen har barn og barnebarn. Dette er også potensielle kunder. I vår familie er på samme måte som for veldig mange andre familier, nå 5 generasjon i ferd med å innta og bli glad i Ustaoset. Det er et Ustaoset slik det er i dag, ikke slik det kunne vært, de er blitt glad i.
Vår familie har også i like mange generasjoner ”lagt igjen penger på Ustaoset” ved å gjøre bruk av butikk, hytteutleie og andre tilgjengelige tilbud.

Mine forsøk på sitater falt nok ikke helt heldig ut siden det var Fjellvandreren og ikke du som tok poenget. Eller kanskje det har noe med ”feeling” å gjøre.
Det jeg prøvde å få frem, og som jeg har vært inne på innledningsvis, er at det er brukerne av Ustaoset, Ustaoset har og fortsatt lever av. Ikke luftige planer. Ved å tilby tjenester markedet etterspør, er det fortsatt mulig å skape nye arbeidsplasser her. Det må vel Øen Hyttebygg AS være et glimrende eksempel på.
For de som ønsker å opprettholde en fremtiden servicenæring på Ustaoset, vil det etter min menig være lurt å lytte litt til det brukerne gir uttrykk for, sågar ta de med på råd for derved å oppnå en positiv innstilling til de endringer en på sikt vil prøve å gjennomføre. Dersom en ikke oppnår interesse og gehør for nye prosjekter, vil kundegrunnlaget bli for dårlig og muligheten for at prosjektet overlever, tilsvarende usikkert.

Jeg avslutter med dette innlegget for denne gang, da antall baller i luften og i mål, nå er tilstrekkelig til å holde oversikten samt å følge med i taklingene.

Jeg regner Jørgens debattkunster for å være vel så bra som mine, samt at hans erfaringer med og kjennskap til byggesaker langt overgår mine. At jeg likevel kommer med mine innlegg skyldes at jeg har saker jeg føler meg godt egnet til å belyse.

Når vi nå etterhvert har begynt å bli enige om at noen ting vil man stort sett være uenige om er det et fremskritt i debatten slik jeg ser det. Da har vi mulighet til å konsentrere oss om de resterende elementene i saken. Så langt jeg har bragt på det rene er det ikke normalt at en bebyggelsesplan fremmes med alternative løsninger, derimot søker man å utarbeide løsningene etterhvert som prosessen skrider frem. Jeg regner jo med at du vil fremme dine innsigelser i denne høringen, med de argumenter du mener er nødvendige. At deler av det utsendte arbeid kan være misvisende er ikke umulig, da dette som nevnt er en samling skisser og ikke endelige plantegninger. De feil du mener å finne må du henvende deg til planfremmer for å avklare, evt ta det på informasjonsmøtet som er planlagt i løpet av våren.

Hva gjelder utnyttelsesgraden er området regulert til tb1, noe som gir en utnyttelsesgrad på 50% som forutsatt i planforslaget. 60% BYA for hotelltomten er lagt inn som foreslått BYA for denne tomten, men det står ingen steder at man går ut fra denne. Som jeg tidligere har påpekt legger planen opp til at den nye bebyggelsen på hotelltomten har en lavere utnyttelsesgrad enn den eksisterende, og er dermed godt innenfor grensene. Jeg ser dermed ikke noen grunn til at dette skal påvirke saken i særlig grad.

Selv om punkt 2.1 ikke har fått med hotelltomten er dette inne i punkt 2.2 og resten av dokumentet.
Slik jeg har forstått planer og tegninger skyldes misvisningen mellom skissen og arealberegningen at tre av byggene huser to kropper. Som man ser av skissen på side 8 er tre av byggene bak hotellet vesentlig større enn de andre tre. Dermed får man totalt 9 kropper fordelt på 6 bygninger.

Nøyaktig hvordan man kommer frem til de forskjellige tallene kjenner jeg ikke fremgangsmåten til, dette er også avhengig av hvilken rolle svalgangene spiller. benyttes arealet av disse sammen med selve fotavtrykket vil arealet pr etasje øke med nesten 20m2. Ser man videre på arealtabellen for den planlagte løsningen viser denne at nybyggene har et totalt areal på 1330m2. Fratrukket 250m2 for svalgangene gir dette noe over 100m2 per bygg. Detaljene bak beregningene kjenner jeg som sagt ikke, dette må du i tilfelle ta opp med planfremmer eller undersøke kommunens bestemmelser.

Du stiller også spørsmål om høydene. Meg bekjent er også et frittliggende, selvstendig appartement å regne som servicebygg i denne sammenheng. Karivollen er et TB1 område, og tillater således 3etg pluss hems. Tidligere bygninger, bl.a Hallingskarvet appartement på siden av hotellet har fått dispensasjon fra disse reglene for å kunne bygge flere etasjer.


Som jeg nevnte i mitt tidligere innlegg om habiliteten til teknisk hovedutvalg, om du mener dette utvalget er inhabilt tviler jeg på at du er istand til å finne ett habilt sammensatt utvalg i Hol Kommune. Et annet politisk nivå vil da tilsi at bebyggelsesplanen håndteres av fylkeskommunen eller departementet, noe jeg vil kalle en fullstendig undergraving av kommunens integritet. Og jeg tror fremdeles ikke du forstår hva jeg mener når det gjelder Thormod Sikkelands habilitet i saken.

Med ytterst få unntak, i Hol kommune kun Geilo sentrum, er det utbygger og grunneiere som står for fremming og utarbeidelse av bebyggelses-/reguleringsplaner. Enten personlig, eller gjennom innleide konsulenter. I begge fall gjelder regelen om at den som betaler - bestemmer. Jeg kan på eget initiativ fremme en reguleringsplan for Ustaoset i områder hvor jeg har interesser. Siden jeg ikke er flink til å tegne kan jeg leie noen til å lage planen, men det er fremdeles jeg som bestemmer hvordan forslagene som leveres til godkjenning skal se ut. For hotellet/Karivollen ble forslaget om at kommunen skulle utarbeide reguleringsplanen nedstemt. Som jeg tidligere har foreslått, hvis du ønsker en mer nøytral utarbeidelse kan du foreslå at et annet firma får jobben, og at de forskjellige interessentene (hotellet, appartementet, naboer) deler kostnadene og innflytelsen.

Personlig kan jeg bli 5. generasjon som holder til på Osestølen, og jeg har ingenting imot at mange av kundene er eldre mennesker. Jeg er fullt klar over at dette er en kjøpesterk gruppe som etterlyser gode tjenester, og at Ustaoset er kjent som et sted der flere generasjoner av samme familie ferierer. At disse er en samling pensjonister og 'haldauinger' har jeg heller ikke påstått i noen av mine tidligere innlegg. Jeg har påpekt at man ikke kan forvente at Ustaoset fortsatt skal være det man kom til på 50-tallet, og at man må godta at Ustaoset endrer seg for å holde seg oppegående. Jeg har også påpekt at eiere av leiligheter i Ustaoset appartement er, eller i det minste burde være, fullt klar over at de har en næringseiendom på nordsiden som man ikke kan forvente at står tom til evig tid.

Mitt innlegg om pensjonister dreide seg derimot om de fastboende på Ustaoset. Blant tilflytterene på Ustaoset de siste 15 år er vel èn under 40 år. Fortsetter utviklingen slik er det om noen år ingen igjen til å ta imot kundene på Ustaoset. Ei heller vil det være mange til å kjøre løyper og holde butikken åpen. Hva gjelder mine planer for fremtiden så holder jeg de fleste muligheter åpne. Jeg ser ikke bort fra en overtagelse av virksomheten, men det vil i såfall bli i noe andre former enn i dag. Hva gjelder utkommet av denne virksomheten anser jeg for å være fullstendig irrelevant i denne sammenheng, men kan si såpass som at jeg tviler på at vi ville fått ansatt noen i en 8-16 jobb med den timebetalingen som har vært der.

Ja, vi lever av brukerene. Samtidig er vi avhengige av å tilpasse oss nye grupper brukere. Å utvikle nye tjenester er også viktig, men det krever også at man har et sted å tilby disse tjenestene. Slik Ustaoset sentrum står i dag er det eneste stedet man kan skaffe lokaler og nødvendige fasiliteter til noe slikt på hotelltomten og Karivollen.

Ja så har Sameiet Ustaoset Appartement også fått nabovarsel som viser eksakte bebyggelsesplaner for ”Fjellgaten”.
Hadde dette materialet vært sendt til de berørte parter sammen med høringsdokumentene så hadde en del av tidligere misoppfatninger vært unngått, og antagelser kunne vært saklig begrunnet tidligere.
Førsteinntrykket er at dette er mye verre enn tidligere oppfatninger ut i fra det som fremkom i planmaterialet som er gått til offentlig høring. Spesielt de planlagte bygninger nord for vårt hus med den påtenkte svalgang blir aldeles ”uspiselig”.
Med denne nye utviklingen må det legges mye tid i utarbeidelsen av den konkrete naboprotest, og det blir således lite tid til videre debatt på dette fora. Andre får ta over stafetten.

For å prøve å besvare ditt siste innlegg oversiktlig har jeg nummerert avsnittene dine, og mine kommentarer er som følger:

1. Jeg fastholder at det har vært mer konstruktivt å debattere med deg enn det oppgulpet Jørgen og andre bidro med.

2. Ja dersom du mener at det er et fremskritt for debatten at vi er enig i det vi er enige om, så er jeg enig i det. Så vidt jeg skjønner er vi også enige om at den plan som er fremmet ikke inneholder alternative løsninger, og at deler av det utsendte materialet derved er egnet til å misforståelse.

3. Her er vi også enige om at det tillate BYA er 50%, og det en foreslår utbygget er ca. 30/40%. Hva er så årsaken til at en i de planer som fremlegges søker om 60% utnyttelse når en tilsynelatende ikke har behov for dette? Det kan virke som dette er en dekkoperasjon, og ”at bordet” fanger når tillatelsen foreligger.

4. Ja så er vi også enige om at punkt 2.1 er en feilbeskrivelse. Det neste punktene 2.2 var ikke nevnt av meg da det her ikke var noen feil slik du helt rett bemerker. Det du gir som ytterligere forklaring på forskjell mellom planer og skisser med hensyn til de bygninger som er avtegnet grunnrisset av, kan du ikke forvente at en skal kunne lese seg til av det utsendte materialet. Vi burde da også kunne enes om at disse forhold derfor er egnet til å forvirre helhetsbildet.

5. Når bygning 1-9 hver står oppført med 52m2 og skal være ca. 100m2, så må dette også sies å være feil. At en da skal ha tiltro til resten av det tallmaterialet som foreligger kan du ikke mene. Jeg tror derfor vi også er enige på dette punktet.

6. Ja det er hvor hjemmelen for å definere et leilighetsbygg/sameie/borettslag som servicebygg, jeg etterspør. Du har ikke påvist denne hjemmel, du går bare ut i fra at det er slik. Når det gjelder Karivollen så hersker det stor usikkerhet til hvilken betegnelse dette området innehar. Ser en på de uttalelser som administrasjonen ga ved saksbehandling 16.11.05, samt den i dag godkjente bebyggelsesplan fra 1995, så tyder bl. annet dette på at området er et Tb2 område. Her er vi altså fortsatt uenige.

7. Ja i følge diverse avisinnlegg er dette et av de store problemene for en liten kommune som Hol. Det er ikke derfor utenkelig at saker burde vært løftet ut av THU, eller sågar kommunen nettopp på grunn av habilitetsspørsmålet. Vi er på sett og vis også enige her.

8. Først må vi skille mellom bebyggelsesplan som det er helt naturlig at utbygger utarbeider, og en utvidet reguleringsplan som tar for seg hele området i sentrum av Ustaoset, og berører mange motstridende interesser. Når det gjelder eget reguleringsforslag er det er kanskje veien å gå, men har utbygger og kommunen tid å vente på dette? Habilitetsspørsmålet til den omtalte person blir vi nok ikke enige om.

9. Ja velkommen skal du være, men husk det er ikke eldre mennesker, 60+ er den nye betegnelsen. Når det gjelder hvem som hadde påstått hva, så sa jeg vel ikke at det var du som hadde fremsatt disse påstander, men innledningsvis refererte til Jørgen med E-mail: sikkelan@online.no, og hans likesinnede. Hva angår vårt appartement og hva vi må forvente, så kan jeg her opplyse at tidligere eiere på denne del av tomten har disponert for parkering og snødeponi. Vårt appartement har i alle år frem til dagens eiere overtok (Ustaoset 1001), hat et godt samarbeid og forhold til Hotellet. At dagens eiere av eiendommen 52/59 ikke på noe tidspunkt har forsøkt å innlede en dialog om fremtidige planer, er for oss aldeles utrolig.

10. Ja som jeg sa så misforstod du mine ordtak. Min erfaring tilsier at hvis en skikker seg sånn noenlunde bra, og ikke er alt for bombastisk, så åpner det seg alltid nye muligheter. Hva som er relevant eller irrelevant i denne sammenheng skal vi ikke bruke mer tid på, men husk det var ikke jeg som brakte huset på bane.

11. Og til slutt så er vi tydeligvis også enige i at kunder ikke er noe herk, men at det er de som holder liv i virksomheten. Vi er også enige i at utvikling er viktig, men ikke for enhver pris slik at en oppnår det motsatte. Og så til sist. Er Karivollen og hotelltomten de eneste mulighetene? Dere har jo fortsatt mye område rundt eget bruk. Her burde det være mange muligheter fremfor bare å bruke energien på de frastøtende områder.