Jeg er ikke imot en revitalisering av hotellet men den planlagte utbyggingen er så omfattende at det forutsettes og bør kreves en ny kommunal reguleringsplas for området, før det i det hele tatt settes en spade i jorden. En kommunal reguleringsplan vil medføre en grundig, forsvarlig og tilfredstillende saksbehandling av et stort utbyggingsprosjekt for Ustaoset.

Ustaoset Fjellandsby (slik arkitekten har fått boltre seg hører ikke hjemme på Ustaoset - vi kan ikke ha "skyskrapere" blant tradisjonell hyttebebyggelse): Krav til bygningsmasseen må være tilpasset naturomgivelsene når det gjelder størrelse, takhøyde og arkitektonisk utforming.

Jeg håper flere av dere får øynene opp for hvilke inngrep og konsekvenser disse planene vil kunne medføre for alle oss som er glade i Ustaoset og ikke ønsker et "mini Hemsedal" her oppe. Dette er altfor voldsomt og omfattende og vil ødelegge det nærmiljøet vi er så glade i.

Husk at Ustaoset Fjellandsby ikke er godkjent av kommunen (selv om det kan virke slik fra utbyggernes side). Det er derfor viktig at alle setter seg inn i hva disse planene innebærer slik at fornuften kan seire. Vi ønsker alle et revitalisert Ustaoset velkommen til glede for både fastboende og hytteeiere, men ikke dette!!!!

En ny kommunal reguleringsplan kan ta flere år. Det er ytterst tvilsomt at utbyggerne vil vente så lenge. Nå har vi en unik sjanse til å få oppgradert Ustaoset. De eksisterende bygningene bak hotellet er lite pene. Ustaoset kan neppe sammenlignes med Hemsedal som tiltrekkers av ungdom som ønsker å kjøre alpint. Ustaoset har helt andre tradisjoner. Vi må også ta hensyn til de fastboende som kan få økt næringsgrunnlag.

Vi ønsker ikke Ustaoset Fjellandsby velkommen slik det nå foreligger. Jeg støtter Knut Hagelien på dette. Man må hensynta eksisterende miljø og bygningsmasse og kun sette inn evt. bebyggelse som hører hjemme her oppe (dvs ikke 16-18m høye bygninger ved siden av eksisterende hytter). Jeg har ingen forståelse på at man desperat forsøker å legge dette frem som en siste sjanse for Ustaoset. Det er viktig å legge merke til at de positive ytringene stort sett er representert ved Vindegg - meg bekjent er de fleste andre fastboende i mot de eksisterende planene. Hvorfor slik en hast - her man må tenke seg godt om ifht en slik voldsom utbygging som er påtenkt å rasere det Ustaoset vi er glad i fullstendig.

I ditt siste innlegg, som du har postet flere steder på dette forumet, omgir du deg med tall som jeg undres på hvor kommer fra.

De bygninger som er planlagt med mønehøyder opp mot 17 meter er lagt parallellt med baksiden av hotellet, den såkaldte fjellgaten, og bryter således ikke med eksisterende bebyggelse i nevneverdig grad. Se bebyggelsesplanen pkt 4.2.2.

Hva gjelder Karivollen varsler bebyggelsesplanen bygninger i 2-3 etasjer, med de høyeste byggene mot hotellet slik at man får en gradvis overgang fra høy til lavere bebyggelse. Eksakte høyder er ikke fastsatt, da dette vil bli gjort i forbindelse med byggemelding, men ytterkantene sannsynligvis bli ca 10 meter.

I forhold til Hallingskarvet appartement, som forøvrig tidligere har fått dispensasjon for høyde, som er på 5 etasjer blir de nye byggene vesentlig lavere.

De tallene har kommet i møte med utbygger selv. Eksisterende nivå skal opp 3 meter (for å hensynta p-hus i 2 etasjer) før man begynner å bygge. Gesimshøyde fra 10-17 meter er etter at man har hevet terrenget 3 meter ref. bbplan 4.2.2. Dessuten vil ikke utbygger love eksakt byggehøyde før endelig byggemelding ref. 4.3.2.

I bebyggelsplanen som er sendt til kommunen heter det "Alle interessegrupper herunder naboer er kontaktet og er medvirkende i prosessen". Dette er i beste fall en sannhet med store modifikasjoner.

I tillegg står det at "de innsigelser som hittil er mottatt er vurdert og for det meste å betrakte som særinteresser uten forankring i plan og byningsloven". Dette er feil. Utbygger og kommune har mottatt en storm med protester fra både fastboende og hytte eiere. Dette kan man ikke feie under et teppe, selv om man prøver å inngi et annet inntrykk i dette diskusjonsforumet.

Det som er viktig å få med seg er at man må søke å ivareta hensyn til landskap og eksisterende bebyggelse og det gjør ikke dette forslaget fra Ustaoset Fjellandsby.

Jeg ser hva du mener, men du skiller fremdeles ikke mellom den planlagte bebyggelsen i 'Fjellgata' og 'Karivollen'. Det stemmer at deler av 'Karivollen' skal heves inntill tre meter, for å få et enhetlig nivå. Gjennomsnittlig terrenghøyde vil således bli høyere, men maksimal høyde vil forbli omtrent som nå.

Eksakt høyde er ikke fastsatt, men 'Karivollen' skal bygges i to til tre etasjer. Selv innkludert terrengheving vil dette fremdeles være lavere enn hotellet og Hallingskarvet appartement. De høyeste bygningene vil ligge direkte bak hotellet, og således bli en del av eksisterende høy bebyggelse. Et spørsmålstegn kan stilles ved bygningene direkte bak appartementet, men jeg vil ikke påstå at dette skal være noen grunn til å forkaste resten av planene.

Jeg er også litt nysgjerrig på hva du mener med 'en sannhet med store modifikasjoner'. Sålangt jeg kan se har utbygger fulgt forskriftene til punkt og prikke, både gjennom utlysning og informasjonsmøter. I tillegg opplyses det at de holder åpne linjer med de nærmeste naboene.

Jeg vil gjerne vite hva som er akseptabel utbygging/revitalisering av Ustaoset?
Jeg har selv blitt veldig glad i Ustaoset og alt det står for når det gjelder god, gammel, norsk natur og opplevelser. Men jeg ser også at for å kunne beholde de servicetilbud vi får i dag (en levedyktig butikk, parkering, kiosk, bensinstasjon osv, disse får vi stort sett fra fastboende) og også gjerne beholde/utvide disse er det behov for en viss utbygging av Ustaoset.
Jeg må si meg enig i at den utbygging som er foreslått tar hensyn. Den er foreslått på et område som faktisk ikke er uunnværlig. Så vidt jeg har sett under mine besøk på Ustaoset er det like mye aktivitet på oversiden av Karivollen som det er nede på flaten. Aking og skigåing kan like så godt gjøres rett på oversiden der det er en liten bakke for barna å leke i. Det flere sier om at de nå må begynne å ta riksvegen i bruk for å komme på hytta begynner jeg å lure på hvor de skal og hvor de kommer fra. I planene som er lagt frem er det tydelige løyper på oversiden av Karivollen. Så vidt jeg har sett går de fleste som kommer fra butikken uansett på oversiden når de skal til hytta. Det vil, så vidt meg bekjent, ikke bli noe forbud for de som ikke bor der å gå over de nye tunene. Det er mulig det blir litt lenger for enkelte å gå, men for noen vil det også bli kortere. Når det samtidig fremgår av reguleringsplanen fra kommunen at området er regulert for utbygging tilknyttet turisme vil jeg med glede se at det kommer noe alle kan dra nytte av der.
Når jeg kommer til Ustaoset "sentrum" vil jeg gjerne se noe annet enn "funkis" byggene bak hotellet. Disse vil bli erstattet av bygg som er mer tidløse og glir mer inn i naturen.
Siden utbyggerne faktisk har tenkt så langt som at de bygningene som ligger lengst unna hotellet (som er den høyeste bygningen i sentrum) er de laveste vil ikke dette bli noe "monument" i sentrum. De nye byggene som ligger lengst unna hotellet vil bli på høyde med flere av hyttene som allerede er der.
Jeg gleder meg til å kunne nyte synet av et yrende Ustaoset sentrum i fremtiden! Der det er plass til både nye og gamle tradisjoner.

Jeg deler de innspillene som er kommet mot disse planene. Det er kun ved å sette seg grundig inn i de foreslåtte planene at man får en fullstendig forståelse for hva de konkrete utbyggningsplanene innebærer.

Dette innebærer blant en grundig gjennomlesning av forslaget til bebyggelsesplan, noe jeg antar at de fleste som er positive på denne siden ikke har gjort.

Jeg er ikke imot en revitalisering av Ustaoset, men det må skje på områdets betingelser og ikke utbyggers.

Dn planlagte utbyggingen er så omfattende at det forutsettes og bør kreves en ny kommunal reguleringsplan for området for på den måten å sikre en grundig, forsvarlig og tilfredstillende saksbehandling av et så voldsomt utbyggingsprosjekt for Ustaoset med så omfattende inngrep.

Ingen har så dårlig tid at ikke alle berørte parter må få uttale seg. Det er kun utbygger som vil hevde at det haster å sette anleggsmaskinene i gang den 1/5/06.

Krav til bygningsmasseen må uansett være tilpasset naturomgivelsene når det gjelder størrelse, takhøyde og arkitektonisk utforming. Det er så absolutt ikke tilfelle i de foreslåtte planene.

Til Lars Gogstad:
Jeg ønsker bare her å stadfeste at jeg ikke bare har lest utbyggers forslag til bebyggelsesplan, men også referater fra møter i THU, Kommuneplan for Ustaoset, diverse brev og inspill til Hol Kommune, samt utbyggers prospekter for 'Fjellgaten' og 'Karivollen'.

Hva som får deg til å anta at de som stiller seg positive til planene ikke har satt seg inn i materialet kan jeg bare spekulere om, og vil derfor bare forsikre deg om at jeg forsøker å holde meg oppdatert hele veien.

Helt enig med Tonje og Nils Haaland at den planlagte utbygging på Ustaoset er altfor stor , de planlagte bygg blir altfor høye og ruvende.
Jeg er heller ikke imot en revitalisering av Hotellet, men her er det mange hensyn å ta . Selv har jeg en leilighet i Ustaoset appartement , med utsikt nordover mot Hallingskarvet . Det Nord-Østre bygg i den planlagte Fjellgaten er tenkt plassert 8 meter nord for vårt bygg , og 15 meter høyt. Vi vil miste all utsikt , få dårlige lysforhold og gjennboere helt inn på livet . Dette er for oss helt uakseptabelt. I sin iver etter å bygge nytt , må man ikke så til de grader ødelegge for allerede etablerte beboere.
Jeg er også tvilende til om denne nybyggingen vil bidra i vesentlig grad til næringsutvikling på Ustaoset. Beboerne i de nye leilighetene vil være der i ferier/fritid på lik linje med de som allerede har hytter på Ustaoset.
Det kan kanskje bli noen flere arbeidsplasser på Hotellet , men så lenge jeg kan huske har de fleste på hotellet vært innleide sesongarbeidere fra Øst-Europa , Sverige og Danmark.
En evt. utbygging må være skånsom , ta hensyn til miljø og estetikk , og ikke i stor grad ødelegge for allerede etablerte beboere.
Hilsen Eivind Ragnhildstveit

Til Ole-Johan Vindegg!

En modell over utbyggingsområdet ville nok hjulpet mange til å få en bedre visuell forståelse av hvordan de nye leilighetsblokkene på baksiden av hotellet vil ta seg ut. Om du ser på mønehøyden på østre leilighetsblokk sammenliknet med mønehøyden på Karistova og Ustaoset Appartement og ser dette i forhold til avstanden mellom byggene, vil du nok få en aha-opplevelse!
Burde man ikke kreve en slik modell før beslutninger taes?
mvh
Rolf Einar Eriksen

Til Ole Johan Vindegg:

Jeg er fullstendig på det rene at du har lest dette, men jeg velger allikevel å hevde at de fleste på dette debattforumet som er positive ikke kan ha lest innstillingen til kommunen. Isåfall ville de vært klar over at bygningsmassene ikke er tilpasset naturomgivelsene når det gjelder størrelse, takhøyde og arkitektonisk utforming.

Til Rolf Einar Eriksen og Eivind Ragnhildstveit:

Jeg forstår deres bekymring, og har i et annet innlegg på denne siden også gitt utrykk for dette. At de østligste blokkene kan medføre en tildels drastisk reduksjon av utsikten for Ustaoset appartement er på det rene utfra beskrivelsene, og dette er særs uheldig.

Konstruktive innlegg som går på konkrete problemstillinger håper og tror jeg vil bli tatt hensyn til i prosessen, i dette tilfellet ved at de aktuelle byggene blir lavere eller i ytterste konsekvens fjernet fra planen. Det er allikevel et drastisk steg fra et ønske om endring av enkeltbygg til å mene at hele planen bør forkastes som det gis utrykk for i enkelte innlegg.

Nei til utbyggingsform slik den er fremmet i søknad av 16.01.06.

Vedr. Karivollen:
Uten å ta standpunkt til om Karivollen overhode kan utbygges med bakgrunn i de anmerkninger som ev. ligger som hefte på eiendommen, har jeg følgende syn på den utbyggingsplan som er fremlagt her.
Ved behandling av utbyggingsplaner for Karivollen 16.11.05 ble det fra administrasjonen påpekt at området krevde omdiffinering til gult område for å imøtekomme intensjonene om bygging av leiligheter for salg.
I fremlegget nå stilles det ingen slike spørsmål. Tvert om presiserer administrasjonen at fremlagte planer er i henhold til regler for området (TB1-TB2). Utbygger skriver også i sin planutredning for Karivollen: ”Den nye begyggelsen skal nyttes til leiligheter for utleie/salg.”
I forbindelse med at nye planer ble fremmet på møtet i THU 14.12.05, skrev administrasjonen:
”Planfremmers ønske om å etablere kun ”varme senger”/næringsmessig utvikling er administrasjonen åpen for. Dette har jo vært det opprinnelige ønsket fra 1983. Hvorvidt det kommer søknad om formålsendring i etterkant, kan ikke være styrende for behandling nå.”
Det salgsprospekt som foreligger for Karivollen og som har vært offentlig helt siden slutten av desember 2005, omhandler kun leiligheter for salg (eksklusive selveiende leiligheter). Det står ingen ting i prospektet om tilbakeleie for disse leiligheter slik som det er oppgitt for Fjellgaten(såkalt varme senger). En aksept på en formålsendring virker således allerede diskontert i fra utbygger.
Et vedtak i THU 08.02.06 som legger til grunn planfremmers ønske om kun å etablere ”varme senger” i henhold til TB1-TB2, blir således direkte feil all den stund leilighetene før noe er vedtatt, lenge har vært utlagt for salg og markedsført som eksklusive selveiende leiligheter. Det er mulig at denne type fremgangsmåte er lovlig i kommunale saker, men personlig vil jeg betegne det som lureri og bondefangeri. Andre får gjøre seg opp sine egne meninger.
Dersom området skulle bli vedtatt omdiffinert til gult område, tolker jeg arealdelsplanen fra 2003 slik at max. byggehøyde for fritidsboliger ikke kan være høyere en 7.5m. konf. §4 og §5.
I følge gjeldende bebyggelsesplan fra 1995 for området, er mønehøyde satt til max. 7m. og kun 1½ etg.

Så noen ord om den påståtte imøtekommenheten fra utbyggere m.h.t. informasjon/samarbeid.
I forbindelse med de foregående planer for Ustaoset Hotell hadde jeg sist sommer kontakt med Arne Giertsen som da frontet Karivollen. Han ble da informert om Sameiet Ustaoset Appartement sitt syn på de planer som da forelå, og ble oppfordret til å holde kontakt i den videre prosess. Først etter diverse purringer utover høsten ble styret i et møte 19.12.05 forelagt de nå fremlagte planer. Møtet ble avholdt på adv. Herland sitt kontor, og utbygger ved Jan Straume ankom møtet ca. ½ time forsinket. Noen kontakt underveis i planprosessen har over hode ikke funnet sted, til tross for den sterke innvending vi har hatt til den bygningsmasse som kommer nord for vårt appartement samt de tinglyste retter vi innehar på utbyggers eiendom.


Svein Helmers-Olsen
(født på Ustaoset, døpt på Geilo)

Til Ole-Johan Vindegg!

Takk for svaret!
Nei, jeg er ikke imot enhver utbygging, men vil minne om at vi ble invitert til møte med S. Herland og J. Straume før Jul og hadde en relativt positiv dialog.
Vi tok bl.a. opp spørsmålet vedr høyden på disse byggene og såvidt jeg kjenner til har de likevel valgt å kjøre videre på disse høye leilighetsblokkene tett opptil eksisterende lav bebyggelse. Jeg har derfor ikke spesielt tro på at de er så opptatt av å tilpasse seg omgivelsene.
La oss kreve en modell slik at man kan få en bedre oversikt over hvorledes sluttresultatet vil se ut!
mvh
Rolf Einar Eriksen

Ja konstuktive innspill er det vi alle hver på vår måte prøver å komme med, for derved å ha debatten igang, til beste for en riktig utvikling av fremtidens ustaoset.
Når vi nå nærmer oss flere, mht utformingen av høyhus eller mer modererte planer hva gjelder høyde og mengde mot øst, så er jo det momenter som vi som bor i nærheten av dette ønsker å få lov å kunne ta del i diskusjonen rundt.
Når utbyggerne representert med jan straume i presentasjon ikke kan være eksakt på høyder spesielt, så blir vi svært usikker.
Vi har vel alle både ønske og til hensikt å oppholde oss meget på ustaoset i fremtiden, og det er hvordan utbyggingen kan påvirke dette vi diskuterer.
Flere av oss ser gjerne hotellet utviklet og utformet på ny, hva gjelder "bakbygg", men det utformingen vi slett ikke synes om, og som vi er sterkt skeptisk til hva gjelder gjennomføring økonomisk og ikke minst estetisk.
Mvh
knut hagelien

Sendte følgende oppfordring til Herland Eiendom:

Hei!
Vindegg sine debattsider omhandler for tiden masse stoff om den foreslåtte utbygging av Ustaoset Sentrum.
Jeg vil oppfordre dere til å lese og kommentere de påstander og spørsmål som fremkommer - så kan evt misforståelser ryddes av veien.
Se:
http://www.vindegg.no/debattforum.html
mvh
Rolf Einar Eriksen

Et godt tiltak fra deg, Rolf Eriksen. Sålenge vi fra begge sider klarer å holde oss på sak i denne debatten kan forumet også bli en god kanal for formidling av informasjon til og fra utbygger, selvfølgelig i tillegg til andre, mer formelle fora.

Vil samtidig minne om at forslaget til bebyggelsesplan ikke er formelt offentliggjort før onsdag, slik at det fremdeles kan bli foretatt endringer i forhold til tidligere fremsatte planer.

Tilsvar til Ole-Johan Sikkeland Vindegg

I ditt innlegg 06.02 kl. 3.53 pm skriver du:

”Konstruktive innlegg som går på konkrete problemstillinger håper og tror jeg vil bli tatt hensyn til i prosessen, i dette tilfellet ved at de aktuelle byggene blir lavere eller i ytterste konsekvens fjernet fra planen. Det er allikevel et drastisk steg fra et ønske om endring av enkeltbygg til å mene at hele planen bør forkastes som det gis utrykk for i enkelte innlegg.”

I motsetning til de få ja til utbygging innleggene som er kommet opp, hvor det ikke reises noen spørsmål til påtenkte planer, er alle som sier nei til de fremlagte planer slik de presenterer seg i prospekt og innstilling, positiv til en revitalisering av Ustaoset sentrum og Hotellet i særdeleshet.
Det vi imidlertid sier nei til er den form planene har fått hva angår arkitektur, naturinngrep, omfang og det forhold at utbygger skal stå for en helhetlig plan for Ustaoset sentrum. Dette er det noen av oss kaller ”å sette bukken til havresekken”
Dersom utbygger har planer om i større grad å endre på konseptet og tilpasse høyder, ja sågar fjerne de mest provoserende byggene, forbauser det meg at ikke slike signaler er sendt ut for lenge siden.
Vi er derfor fortsatt av den oppfatning at planene må forkastes i sin nåværende form og Hol Kommune må ta styringen og først få på plass en helhetlig ny plan for Ustaoset sentrum som ivaretar alles interesser (fastboende-, næring- og hyttefolket som har holdt til her i generasjoner) på en best mulig måte.
I påvente av en slik plan bør utbygger dersom de fortsatt har interesse for prosjektet, innlede et konstruktivt samarbeid med sine naboer, velet og andre positive krefter som samlet over tid har investert betydelige beløp til beste for Ustaoset og næringen her. Et slikt samarbeid har vi så langt ikke sett noe til.
Utbygger bør også dokumentere at de er i stand til å gjennomføre de planer de tenker å sette i gang. Beklagelig vis er ikke erfaringer fra andre steder så overbevisende.
Avslutningsvis vil jeg også få presisere at når vi finner firma Multiconsult AS diskvalifisert til å stå for en samlet planutredning, så har det ikke noe med firmaets faglige kvalifikasjoner å gjøre, men den etter vårt syn manglende habilitet firmaet har fått som planlegger for utbygger. Når prosjektleder Thormod Sikkeland også har eierforhold knyttet til prosjektet samt nære familiebånd til lokale krefter, er habilitetsspørsmålet udiskutabelt etter vårt syn.
Og så et lite spørsmål i all beskjedenhet. Er det noen som har garantert for videre hotelldrift?

Med hilsen
Svein Helmers-Olsen
(født på Ustaoset, døpt på Geilo)

Til Svein Helmers-Olsen

I flere av de negative innleggene som har kommet hvor man stiller seg positiv til en revitalisering av hotellet fremheves det at dette ikke må gå på bekostning av eksisterende bebyggelse, ei heller bryte med den samme bebyggelsen. Du presiserer selv i et tidligere innlegg dette som "max. 7m. og kun 1½ etg."

Tonje, som også har markert seg aktivt, viser også det jeg oppfatter som en generell motstand mot utbygging utover 'normal hyttestørrelse', gjennom innlegg som "Man må hensynta eksisterende miljø og bygningsmasse og kun sette inn evt. bebyggelse som hører hjemme her oppe (dvs ikke 16-18m høye bygninger ved siden av eksisterende hytter)." Hun blander også sammen tallene fra forskjellige deler av bebyggelsesplanen i "Eksisterende nivå skal opp 3 meter (for å hensynta p-hus i 2 etasjer) før man begynner å bygge. Gesimshøyde fra 10-17 meter er etter at man har hevet terrenget 3 meter ref. bbplan 4.2.2. Dessuten vil ikke utbygger love eksakt byggehøyde før endelig byggemelding ref. 4.3.2.".

Finn G. Isdahl skriver i sitt innlegg at "Byggmassen må innpasses eksisterende begyggelse, både i stil og høyde.
Karivollen vest for Hotellet bør forbli mest mulig uberørt. Området er idag daglig i bruk av barn som aker og lærer å gå på ski. Dessuten er der flere innarbeidete løyper mot vest som vil drukne i den foreslåtte store utbyggelsen."

Nils Haaland sammenligner med annekset på Fleichers hotell på Voss, og sier "Byggningsrådet i Hol bør kunne komme med klare føringer for arealbruk, arkitektur, så som høyder og utseende, og andre regulerings- forutsetninger, så kan utbyggerne komme med et nytt forslag i.h.t. dette.
Som sagt, en er ikke imot en utbygging, men dette må harmoniseres til det eksisterende miljø."

Til sist skriver Kari Lorentz og Asbjørn Bjørnset i et innlegg, som forøvrig er preget av fullstendig irrelevante henvisninger til kommuneplanen, følgende: "Dersom kommunen allikevel finner å ville åpne for utbygging av Karivollen, bør kommunen passe på at det blir en meget varsom utnytting av dette sårbare området, og selvsagt forsikre seg om at løypeatkomsten til hyttene sikres og at barna får beholde sitt lekeareal.

Vi appellerer herved til politikere og andre som skal avgjøre denne saken om å ta hensyn til kommunedelplanen og la Karivollen bli liggende urørt som LNF-område og eventuelt foreta en varsom fortetting i Ustaoset sentrum."

Alt i alt forstår jeg disse innleggene som at den ønskede revitaliseringen av Ustaoset Hotell og utviklingen av Ustaoset generellt bør bestå i en oppussing av fasaden. Det virker tildels å være enighet om at noe bør gjøres med funkisene, men uten at de utvides nevneverdig i noen som helst retning.
Hva angår Karivollen kommer det frem at dette området helst bør stå urørt, til nød med spredt hyttebebyggelse.

Sett i forhold til den nærmeste bebyggelse vil jeg påstå at dette er et større brudd en den nå foreslåtte bebyggelsesplan. 'Fjellgaten' er tenkt bygd som en del av hotellet, på hotellets område, og bør således tilpasses det eksisterende hovedbygg. 'Karivollen' er tenkt som en overgang fra hotellet mot hyttene, ved at de høyeste byggene ligger innerst, mens randen er lavere.

Slik jeg ser Ustaoset sentrum vil jeg si at hytter på 1-1,5 etg bryter mer med den omkringliggende bebyggelse enn hva som nå er foreslått. Bua, appartementet, hotellet og flere av bygningene ellers i sentrum er på to eller flere etg, pluss loft.

Når det gjelder bruken av 'Karivollen' som fritidsområde mener jeg at vi har flere slike områder i umiddelbar nærhet. At en forskyvning av skiløypa over jordet skal få store konsekvenser stiller jeg meg mildt sagt tvilende til. Den største konsekvensen av dette er at Skarverennet må flytte sitt målområde noe nordover, evt til jordet mellom tunene, noe de har ønsket i lengere tid. Dette samme jordet kan utmerket godt brukes til skitrening for små barn, og også her finnes det muligheter for å ake i slake bakker.

Når det gjelder fortettningen som enkelte bruker nærmest som et skjellsord ligger denne fremdeles langt under hva som er lagt som begrensninger på de aktuelle områdene. For 'Karivollen' er foreslått utnyttelse fra utbygger på ca 28%, mot tillatt 30%/50%. 'Fjellgaten' vil bidra til en total BYA på ca 28%, tillatt 50%. For hotellets eiendom vil man faktisk oppleve en forminsket tetthet, da BYA av bygningene som er foreslått revet er større enn hva man ønsker å bygge opp.

Jeg er for en utbygging av Ustaoset, bare for å ha det klart. Det jeg nå stusser litt over er at alt de som er imot klarer å si er at de er imot. Vi som er for bør ikke få det mot oss at vi ikke argumenterer med konkrete ting. Vi er faktisk for de planene som ligger ute, ikke alt mulig annet. De planene som ligger ute med de planlagte bygg og forandringer ser bra ut etter min mening. Det betyr ikke at jeg ikke vil være for en annen plan også. Jeg vil gjerne høre innspill om hva som er ønsket forandret, hvorfor og hvordan det er ønsket forandret.
Det å si at de er imot utbygging på Karivollen er greit nok, men de fleste sier at de er for en utvikling av området uten å si noe om hva slags utvikling. Er det greit at det bygges en ny fløy av hotellet på området som står i stil med hotellet? Er det greit at det bygges lavere utleie leiligheter der? Hva vil dere gjøre med området?
Det samme med området bak hotellet. Jeg tror de fleste er enige i at ”funkis” har utspilt sin rolle på Ustaoset. Selv om de hadde vært godt vedlikeholdt tror jeg de fleste vil være glade om de forsvinner. I det tilfelle vil det være naturlig å bygge opp noe nytt der de har vært. Hva er besøkende på Ustaoset interessert i at det gjøres der? Jeg for min del ser gjerne at det bygges leiligheter til utleie/salg der. Dagens byggestil vil nesten uansett bli penere enn det som er der. Slik jeg har sett planene er byggene som nå er tegnet inn der pene å se på og skiller seg ikke vesentlig ut i byggestil fra det vi er vant med på Ustaoset. Det eneste er størrelsen. Hvis det er det eneste noen er imot blir det galt å angripe hele prosjektet. Da er det bedre å komme med konstruktive forslag til hva dere kan godta, eventuelt hva dere vil ha der.
Når det gjelder problemstillingen utleie/salg stiller jeg meg åpen for forslag. For min del spiller det ikke stor rolle. Det er selvfølgelig ønskelig med ”varmest” mulig senger. Men det sier seg litt selv at et sted som Ustaoset ikke er tiltrekkende alle årets dager. Så lenge de legges ut som fritidsboliger vil det være opp og ned på belegget der. De attraktive sesongene vil det uansett være tilnærmet fullt på alt av overnattingsmuligheter.
Jeg vil også støtte webmaster i det han sier om ”spam” i forumet. Har du ikke noe nytt å komme med så la vær å si noe. Det å kopiere sine egne eller andres innlegg som har vært lagt ut gang på gang før støtter ikke dere som er imot. Dere sier at vi som er for umulig kan ha satt oss inn i de dokumenter som foreligger. Jeg begynner å lure på om det kan være omvendt. De fleste som er imot hopper galant over det faktum at reguleringsplanen fra 1983 faktisk ble revurdert og funnet tilfredsstillende i kommuneplanen av 2003. Det betyr at kommunen den gang ikke fant det nødvendig å forandre på noe. De begrensninger eier hadde liggende inne i 1983 ble fjernet få år etter. Det betyr så vidt jeg har klart å lese meg til at området Karivollen ligger klart for utbygging til turist/næringsvirksomhet. Hvis de planene som nå foreligger ikke er turist/næringsvirksomhet vil jeg gjerne vite hva som er det.
Kan ikke diskusjonen heller dreie seg om hva vi vil med Ustaoset? Alle er enige i at en revitalisering er uunngåelig, da vil jeg gjerne ha innspill på hva vi kan gjøre.
Det å trekke inn slekts- familieforhold i denne saken bør dere holde dere for gode til. Det har ingen ting med om de er for eller imot utbyggingen. Så vidt meg bekjent har det ikke vært samarbeid mellom de to Sikkeland i denne saken.

Svar til Ole-Johan S. Vindegg

Når jeg i et av mine innlegg nevner max. 7 m. og 1½ etg. så er det fordi det er dette som er oppgitt i den begyggelsesplan av 1995 som ligger inne som godkjent bebyggelsesplan pr. i dag for Karivollen.
Godkjennelsen gjelder for øvrig 12 hytter for utleie slik området er godkjent for. Hva angår høyder for øvrig viser jeg bare til de opplysninger som finnes i kommunedelplan §4 og §5. Hva angår de arealberegninger som fremkommer så er det også mange som tviler på riktigheten av de tall som her er oppgitt. I annonser for planarbeidet/søknad fra 16.01 er eiendommer skrevet inn og tatt ut temmelig vilkårlig. Jeg gir mer enn gjerne en ytterligere redegjørelse.

Svar til Anne-Lise Øverby.
Det vil alltid være mange syn på arkitektur, og om hva som er fint og mindre fint.
Så vidt jeg har kunnet bedømme representerer Reidar Lislegaard`s syn slik det fremkommer i brev av 10.01.06 til kommunen, en almen oppfatning av utbyggingsplanene både blant flesteparten av de fastboende på Ustaoset så vel som øvrige opponenter til planene. For øvrig gies det gode føringer i de forskrifter kommunen har for denne type bebyggelse. Når innspillene enda ikke er blitt mer konkrete fra de som har klaget, skyldes nok dette også det forhold at slike klager først er aktuelt å fremføre noe senere i prosessen.
Det er tydelig at Anne-Lise Øvrebø ikke har fått med seg et annet viktig poeng.
Gjeldene status for utbyggingsområdet er TB1-TB2. Dette gir anledning for utleievirksomhet konf. merknad i tilsvaret før. Når utbygger nå går ut å søker om bygging av utleieenheter i henhold til TB1-TB2 slik forutsetningen er, samtidig som det utlagte prospekt for Karivollen lyder på ”salg av eksklusive selveierleiligheter”, blir dette bondefangeri av politikerne. Konf. tidligere innlegg.
Det alle protestene har som felles konklusjon.
Først en ny og uhildet reguleringsplan for Ustaoset Sentrum i regi av kommunen, deretter kan en utarbeide planer for Karivollen/Hotellet i lys av denne.

Til Ole Johan Vindegg og Anne-Lise Øverby

Jeg støtter meg til mail fra Svein Helmers-Olsen over.

Det man vel kan være enige om er at man ikke skal forhaste seg i forhold til enhver form for utbygging på Ustaoset det være seg liten eller stor. I det ligger det også at alle berørte parter bør få ta del i prosessen (bli informert, ha en dialog, kunne komme med synspunkter etc). Dette kan undertegnede som berørt part og nabo til Karivollen bekrefte ikke har skjedd. Det er derfor viktig at man ikke forhaster seg og legger en bebyggelsesplan ut til høring nå. Har man så dårlig tid, har man ikke seriøse interessenter bak.

Man kan diskutere høyder og størrelse til man blir blå, men man kommer ikke bort ifra at det dreier seg om en vesentlig fortetting (uavhengig av %vis utnyttelse av det aktuelle området) av sentrum og det faktum at mange naboer og berørte parter mister utsyn og får et helt annet nærmiljø med 68 leiligheter på Karivollen kloss inntil seg. Dette ønsker jeg ikke som nabo! Det får dere som er for bare akseptere.....

At arkitektur og planene for Karivollen bryter med eksisterende hyttebebyggelse (naboer) kan man ikke snakke seg bort ifra. Det er bare å ta en titt på prospektet for å få det bekreftet. At Ole Johan Vindegg hevder følgende. "Slik jeg ser Ustaoset sentrum vil jeg si at hytter på 1-1,5 etg bryter mer med den omkringliggende bebyggelse enn hva som nå er foreslått. Bua, appartementet, hotellet og flere av bygningene ellers i sentrum er på to eller flere etg, pluss loft" kan ikke stå uimotsagt. Slik ser man det kun med utbyggers briller.....

Når det gjelder hvem som bør ha at helhetlig ansvar for reguleringsplanen med Ustaoset Sentrum bør vel alle parter enten man er for eller mot innse at det bør en uhildet part innestå for (i dette tilfellet Hol Kommune) og ikke utbygger selv i regi av Multiconsult. At de nære familiebånd ikke spiller inn får stå for Øverby sin regning. Jeg tror det ville vært lurt av utbygger å gi fra seg den hatten så slipper man denne problematikken.

La oss nå håpe at THU i morgen står ved sine tidligere vedtak og lar denne prosessen få gå sin gang.

Lars Gogstad

Svar til Anne-Lise Øverby:
Kort bemerkning til forholdet vedr. slektskap som ble utelatt i mitt forrige tilsvar til Anne-Lise Øverby:
Nå kjenner ikke jeg Anne-Lise Øverby sin tilknytting til Ole-Johan Sikkeland Vindegg, og hvordan hennes påstand om fraværende kontakt kan fremsettes.
Det jeg kun har påpekt er at Thormod Sikkelan`s slektskap med nevnte familie gjør han inhabil til å forestå en uhildet utarbeidelse av en sentrumsplan.
Ole Johan Sikkeland Vindegg og resten av familien har legitim rett til å ha sine meninger om saken på lik linje med at vi andre også får ha våre oppfatninger av hva som er til beste for Ustaoset.

Merkelig med de negative reaksjonene opprustingen av Ustaoset vekker. I årevis har området bak hotellet mer eller mindre forfalt og reaksjoner på dette har vært heller tause.
Når det nå omsider kommer ett initiativ til å ruste opp området er det utrolig hvor mange som gir uttrykk for sin motstand. Om de løsningene er de beste kan kanskje diskuteres, uansett vil det alltid være delte meninger og diskusjonen vil rulle videre og videre.
Nå er sjansen til å få rustet opp området og ikke minst styrke grunnlaget for at det forblir et servicetilbud for oss hyttefolk.

Til Finn Bogegård

Det er ikke så rart at dette vekker sterke reaksjoner. Om man leser seg gjennom dette debattforumet bør det nå være klart for den observante leser at de som er imot planene til Ustaoset Fellandsby slik de nå foreligger ikke er imot en oppgradering og opprustning av hotellet og området bak. Det er størrelsen, arkitekturen (fuglekasser) og omfanget inklusive planer for Karivollen som ikke henger sammen, og som vi ikke kan leve med. Din kommentar ”Den planlagte utbyggingen er ikke mer enn hva Ustaoset skal kunne tåle” er ikke velbegrunnet.

Hvilket servicetilbud du som hytte eier mangler i dag er jeg interessert i å få vite. Jeg kommer ikke til å savne bowlingbane innendørs, eller en capuccino i "Fjellgaten". Det får jeg andre steder enn på Ustaoset.

Samtlige negative innlegg kommer vel fra personer som har hytte eller leilighet ved hotellet. Kunne være artig å få litt synspunkter også fra andre.

Hei Tom
Her innspill fra eier av hytte ca 400 m bak hotellet.
Utbyggingen vil påvirke vår utsikt, - ønsker utbyggingen og dermed en opprusting av området velkommen

Jeg aksepterer at du ikke ønsker forandringer i nærmiljøet ditt, men drister meg til å påstå at da burde du valgt et annet sted å tilbringe feriene enn i et sentrumsområde. Noen få hundre meter opp på bakketoppen, og du er i et område som er ferdig utbygd og ikke tillater mer.

At det vil bli en fortettning skal jeg ikke nekte for, men mulighetene for en slik fortettning har vært til stede siden senest 1983. I mellomtiden har det blitt vedtatt en kommunedelplan og en kommuneplan, uten at noen har kommet med innspill på at utnyttelsesgraden for sentrum burde endres.

Hva gjelder Helmers-Olsens henvisninger til tidligere bebyggelsesplan for 'Karivollen' er denne uinteressant all den tid det nå er nye grunneiere som fremmer en ny bebyggelsesplan. Dette lå også inne som en av forutsetningene ved overdragelse av eiendommen, 'Karivollen' ble lagt ut for salg med bestemmelsene angitt i reguleringsplanen. Denne fastsetter maksimal høyde 5m, dersom ikke annet er bestemt i godkjent bebyggelsesplan.

Når det gjelder utarbeidelse av reguleringsplan er det normalt planfremmer som står for dette arbeidet. Med unntak av helt spesielle situasjoner begrenser kommunen seg til å behandle planene. I Hol kommune er det kun Geilo sentrum som er utarbeidet av kommunen. Det har blitt sendt forespørsel om kommunal utarbeidelse av reguleringsplan for Ustaoset sentrum for snaut to år siden. Kommunen konkluderte da at dette var et privat ansvar, kommuneplanen gir de nødvendige føringer fra kommunens side. Med andre ord, det er ingen uhildet part til å forestå planarbeidet. Selvfølgelig med mindre interessentene i Ustaoset sentrum påtar seg å utarbeide planen i samarbeid med MultiConsult.


Når det gjelder utleie/selveier spørsmålet er dette en sak med flere sider. Som man kan se av arealkartene i kommuneplanen er stort sett hele Ustaoset sentrum fra Bua og Bensinstasjonen, til hotellet opp over 'Karivollen' til og med 'tunene' regulert som TB område, i dette tilfellet næring. Utfra dette er det målet at flertallet av sengene er "varme". At 'Karivollen' bryter med dette må ses i forbindelse med at hotellet og 'Fjellgaten' i hovedsak er "varme" senger. De andre blå områdene er fordelt på kun "varme" - tunene leies ut av Hydro og Statoil til deres ansatte, mens appartementene er "kalde". Her er det viktig å merke seg at alle tre appartementene, over Bua, Ustaoset appartement og Hallingskarvet appartement, alle er oppført med dispensasjon fra kravet om "varme" senger etter reguleringsplanen av 1983. Det er altså ikke noe nytt at det gis unntak fra bestemmelsene i reguleringsplanen på Ustaoset.

Og til sist, jeg undres til tider på hvilke kontakter enkelte på forumet her har som snakker på vegne av 'de fleste', eller siden de kan fortelle at hytteeiere på Ustaoset ikke er interessert i after ski og cappucino.

Til Lars Gogstad

Om du leser mitt innlegg ser du jeg ikke sier vi må ha flere tilbud, men at det grunnlaget vi har styrkes. I dag er det en Bensinstasjon, Scooterservice og Bua som i og for seg kanskje er nok. Ja så er det hotellet, - men hvor trygt er det næringsgrunnlaget.
Men er det slik at det er et grunnlag og noe ønsker å investere i også andre tilbud, som for eksempel ”capuccino”, bowlingbane - så ok for meg. Om jeg så vil benytte meg av slike tilbud er en annen sak. Her står vi alle fritt.

Til Finn Bogerud og Ole Johan Vindegg

Jeg blir ganske oppgitt og provosert når Ole Johan Vindegg antyder at undertegnede som er 3 generasjon hytteeier burde vært føre var og heller flyttet lenger oppover i hyttebyen fordi dette prosjektet er noe man burde forventet (siden 1983). Det har heldigvis aldri vært aktuelt for oss.

I fare for å gjenta meg selv til det kjedsommelige - sist mitt innlegg i dag fra kl1520. Der vil dere få med dere at jeg ikke er imot en forandring i nærmiljøet: ”ikke er imot en oppgradering og opprustning av hotellet og området bak. Det er størrelsen, arkitekturen (fuglekasser) og omfanget inklusive planer for Karivollen som ikke henger sammen, og som vi ikke kan leve med”. Hvis man kan være enige om dette, er det lettere å gå i en dialog om hvordan man kan utvikle Ustaoset videre til det beste for alle parter involvert.

Når det gjelder utarbeidelse av reguleringsplanen har både undertegnede og Helmers-Olsen stilt spørsmålstegn om inhabilitet. En objektiv tredjepart vil nok stille spørsmålstegn ved at prosjektleder Thormod Sikkeland i MultiConsult også har eierforhold knyttet til prosjektet samt nære familiebånd til lokale krefter. Etter min oppfatning gjør dette han på vegne av MultiConsult inhabil til å forestå en uhildet utarbeidelse av en ny reguleringsplan.

Det at man kan snakke på vegne av flere er fordi jeg både snakker og diskuterer med mange om disse planene som deler mitt syn, og jeg er sikker på at det vil bli flere etter hvert som mange får satt seg inn i planene til Ustaoset Fjellandsby. Det dreier seg om både fastboende (som også har tilkjennegitt syn i dette fora), naboer, hytte eiere og apartment eiere. Jeg synes innleggene i dette fora også synliggjør motstanden mot de foreslåtte planene.

Det er tydelig at man ikke har sporet opp en viss form for ironi i mitt tidligere innlegg. At utbygger vektlegger ute servering som et uthevet moment i sitt prospekt var noe jeg syntes var mindre viktig sett fra mitt ståsted. Jeg har selvfølgelig ikke noe imot verken bowling eller en capuccino.

Jeg ville heller derimot satt pris på at Ustaoset Fjellandsby ga korrekte opplysinger i prospektet som er lagt ut for Karivollen. Der står det at 30 leiligheter kommer for salg – dette er feil – det er planlagt ytterligere 38 leiligheter dvs 68 totalt. Slik villedende informasjon har vi som har prøvd å få presis informasjon fra Ustaoset Fjellandsby dessverre blitt vant til.

Til Finn Bogegård

Først og fremst var ikke hovedpoenget i mitt innlegg at du burde flyttet, men at du har hatt flere anledninger tidligere til å uttale deg om reguleringsplanen for Ustaoset sentrum og utnyttelsesgraden som ligger inne i denne. Samtidig er det ikke til å stikke under en stol at når du velger å beholde hytten i sentrum, uansett av hvilke årsaker, så må du påregne at det kan bli forandringer rundt deg.

At du mener planene ser ut som fuglekasser får stå som din subjektive mening, men jeg er veldig interessert i hva du vil betegne som akseptabel utbygging på Karivollen, samt opprustning og oppjustering av hotellet og området bak. Til tross for at dette spørsmålet er stillt opptil flere ganger i forumet har jeg ikke kunnet finne andre svar en at nåværende planer ikke kan aksepteres. Personlig synes jeg at dette åpner for et spennende og dynamisk sentrum, med muligheter for å tilpasse Ustaoset også til de krav og ønsker de "unge"(25-35) turistene har.

Jeg var også såvidt innom hvem som skal stå for prosjektering og utarbeidelse av reguleringsplan i mitt forrige innlegg. Som sagt er ikke kommunen villig til å ta på seg dette. Jeg mener at det i prinsippet ikke vil være forskjell på om arbeidet utføres av MultiConsult ved Thormod Sikkeland, eller om utbygger leier inn et annet selskap til å gjøre jobben. Alternativet er som sagt at naboer og andre berørte står for utarbeidelsen sammen med utbygger, evt ved at de sammen leier inn et eksternt selskap.

Hva antallet leiligheter på 'Karivollen' angår står det at dette er snakk om 30 leiligheter. Det står også at dette er byggetrinn I, mao at det vil komme flere leiligheter. Nøyaktig hvor mange er rett nok ikke oppgitt, men dette har også sammenheng med at planene avhenger av godkjennelse fra kommunen.

Gikk visst litt fort isted, jeg henvendte meg selvfølgelig til Lars Gogstad, ikke Finn Bogegård.

Forøvrig registrerer jeg med glede at THU har vedtatt å legge bebyggelsesplanen ut for offentlig ettersyn, slik at prosessen nå er formelt igangsatt. Samtidig er også arbeidet med en ny reguleringsplan for å fange opp endringene ifm den nye bebyggelsesplanen i startgropa.

Hei Finn

I og med det vedtak som nå er gjort i THU, og siden ditt brev ble lest opp i sin helhet, håper jeg du i den videre prosess i større grad setter deg inn i problematikken for de eiendommer som får dette ”fantastiske prosjekt” nært innpå seg, samt vår skepsis til utbyggers evne til å fullføre et slikt prosjekt. Det er veldig greit å uttale seg generelt når en har det hele på god avstand, og bare skal høste det positive med en eventuell revitalisering slik det fremkommer på glanset papir.
Har du tenkt konsekvensen dersom det går på samme vis med denne planen, som det har gått på
Godøysund. Nettavisen til BT. bt.no har mange artikler og bilder om hvordan det står til med kjempeutbyggingen til over 100 mil. Artikkelen ”Glemt perle venter på nytt liv” fra 19. juli 2004 gir et godt bilde av situasjonen slik den fortsatt er i dag 4 år etter at det hele startet. Forbindelseslinjen til Godøysund har andre vært inne på før. Ville du være like begeistret hvis det blir en tilsvarende utsikt du fikk i mange år fremover. Alle jeg har snakket med av dem som kjenner denne saken sier: ”Forlang sikkerhet for at prosjektet kan gjennomføres”. Er det rart vi er skeptisk?
Hva med alle de som allerede har investert i en feriebolig, leilighet eller hytte, og som får en massiv husvegg ca. 8 meter innpå seg og opp til ca. 16m høy, som tar lys, utsikt og ettermiddagssol. Panoramavinduer med utsikt rett ned på terassen til naboen. Er dette en naturlig pris disse skal være nødt til å betale, og er det så sikkert det er en slik modernisering av arkitektur, oppvoksende generasjoner som er vant med Ustaoset slik det er, virkelig ønsker? Er det ikke nettopp det hyttepreg vi opplever allerede i fra sentrum, vi alle er blitt så glad i? Hvem ønsker å gå skitur mellom 4-5 etg. høye bygninger?
Bør ikke stilen på eventuell ny bebyggelse tilpasses den stil som er etabler i form av appartementer og hytter i omliggende område? Er det noe poeng i en ekstrem modernistisk utforming som totalt bryter med omgivelsene? Andre har nevnt det før, og du er godt kjent med hvor malplassert den såkalte moderne fløyen på Fleischers Hotell var før den ble tilpasset opprinnelig stil på hotellet.
Til sist. Er det noen som har garantert for at det vil bli noe hotelldrift etter at utbyggingen er fullført? Uten hotelldrift er det lite sannsynlig at de nye leiligheten vil gi noe vesentlig mere grunnlag for helårig serveringstilbud en allerede eksisterende leiligheter og hytter gir i dag. Hvor mange arbeidsplasser er det da snakk om. Hvem var det for øvrig som ”reddet” bua den gangen det var problemer der? Var det ikke først og fremst ”de gamle hytteeiere” direkte, gjennom egne firma eller gjennom velet som da stilte opp.
Den som virkelig har skapt nye arbeidsplasser i kommunen med basis i Ustaoset i de seneste årene, er Øen Hyttebygg AS. I navnet ligger vel også hvor denne bedrift først og fremst henter kundene sine i fra. Med sine 17 ansatte må vel dette være den største arbeidsgiver på Ustaoset.
Gir dette noen refleksjoner?

Hilsen Svein





Ja til Ustaoset Fjellandsby

Merkelig med de negative reaksjonene opprustingen av Ustaoset vekker. I årevis har området bak hotellet mer eller mindre forfalt og reaksjoner på dette har vært heller tause.
Når det nå omsider kommer ett initiativ til å ruste opp området er det utrolig hvor mange som gir uttrykk for sin motstand. Om de løsningene er de beste kan kanskje diskuteres, uansett vil det alltid være delte meninger og diskusjonen vil rulle videre og videre.
Nå er sjansen til å få rustet opp området og ikke minst styrke grunnlaget for at det forblir et servicetilbud for oss hyttefolk. E-mail: finnb@nelfo.no


Hei Tom
Her innspill fra eier av hytte ca 400 m bak hotellet.
Utbyggingen vil påvirke vår utsikt, - ønsker utbyggingen og dermed en opprusting av området velkommen E-mail: finnb@nelfo.no


Om du leser mitt innlegg ser du jeg ikke sier vi må ha flere tilbud, men at det grunnlaget vi har styrkes. I dag er det en Bensinstasjon, Scooterservice og Bua som i og for seg kanskje er nok. Ja så er det hotellet, - men hvor trygt er det næringsgrunnlaget.
Men er det slik at det er et grunnlag og noe ønsker å investere i også andre tilbud, som for eksempel ”capuccino”, bowlingbane - så ok for meg. Om jeg så vil benytte meg av slike tilbud er en annen sak. Her står vi alle fritt. E-mail: finnb@nelfo.no


Etter mange år ser det nå ut til at Ustaoset skal kunne stå frem som et sted som vil ha fremtiden i seg.
Området bak hotellet må jeg i all beskjedenhet si er ganske trist. En ansiktsløftning her vil heve stedet Ustaoset.
Skal vi i fremtiden ha glede av hyttene avhenger mye av om det også er et grunnlag for de fastboende. Svikter dette grunnlaget kan det gi uheldige følger for oss som har vårt andre hjem der.

Den planlagte utbyggingen er ikke mer enn hva Ustaoset skal kunne tåle. En fare for ”Hemsedal tilstander” vi har hørt om i det siste, ser jeg ikke som realistisk, de to stedene er neppe helt sammenlikningsbar. Ustaoset er og vil mest sannsynlig også i overskuelig fremtid først og fremst være et sted som appellere til barnefamilier og mer voksne mennesker med tradisjon for langrennsski og turer i fjellet.

Det er alltid en viss skepsis til endringer, men skal Ustaoset ha en fremtid som stedet fortjener, bør sentrum rustes opp og grunnlaget for flere fastboende trygges. Tiden er i ferd med å innhete også Ustaoset. E-mail: finnb@nelfo.no

Hei Finn!
For ordens skyld. Klippene etter mitt forrige innlegg var en del av dine tidligere utsagn

Hilsen Svein

Til Finn

Klippet fra Tysnes Bladet 09.02.06
http://www.tysnesbladet.no/

STRAUME ENGASJERT PÅ USTAOSET
Det stadfestar sakshandsamar Per Kjos i Hol kommune. Mellom anna har Straume vore i møte med grunneigarar på Ustaoset om prosjektet.
Det er tre store prosjekt som koplast saman i Ustaoset Fjellandsby: 30 leiligheiter i Karivollen, 54 leiligheiter i Fjellgaten, samt opprusting av hotellet på Ustaoset.
Straume er ikkje den einaste med Godøysundlenkjer på Ustaoset. Arne Giertsen er styreleiar i Ustaoset Fjellandsby AS, eitt av selskapa som står bak utbyggingsplanane på Ustaoset. Giretsen er også dagleg leiar i Vidden Eiendom, selskapet som skulle byggja ut Maurholmen for Kent AS etter at Godøy Eiendom og Jan Magne Straume gjekk konkurs.
Byggjeplanen skal no ut på høyring.
– Me vonar å kunna bidra med ei best mogeleg løysing for heile Ustaoset, seier Arne Giertsen.


Det er gjerne en grunn for at Tysnesbladet er opptatt av hva disse herrer bedriver?


Hilsen Svein

Du ole-johan vindegg har forlitt siden bedt om hva vi som er mot vandalismen av ustaoset egentlig mener.

Her skal jeg prøve å gjøre det enkelt for deg å forstå dersom det skulle ha vært vanskelig å skjønne det tidligere.

1) bebyggelsen bak hotellet er altfor høy slik det er presentert.
2) garasjeanlegget må graves ned i jorden, i stedet for at det legges oppå
3) selve bebyggelsen bør reduseres med en etasje på de tegninger som jeg har sett
4) det enkle tårnet mellom vårt hus og appartamentet
blir et uhyre der oppe i fjellheimen
5) utbyggerne må gå i dialog med i alle fall oss som er umiddelbart berørt av utbyggingen for derved legge forholdene godt til rette for et fremtidig godt naboforhold og ikke minst positiv utvikling av alles interesser på ustaoset
6) den økonomiske gjennomføringsevnen og kraften MÅ dokumenteres slik at vi ikke nok en gang risikerer å måtte få høre om prosjekter lik Godøysund, hvor alt ble forlatt på en måte ingen er tjent med , og kanskje i tilfelle ustaoset, verst for de som bor fast og måtte risikere å se dette til dagen.

Med andre ord, er vi ikke imot en utvikling av ustaoset, tilbeste for fastboende, næringsdrivende og pensjonister og også oss som er der når vi har ferie og skal slappe av, men vi ønsker en åpen og ærlig dialog rundt utviklingen av det fantastiske sted ustaoset har vært, og slik vi kan tenke det videre.

Med de beste ønsker om et levedyktig ustaoset for oss alle.

mvh

knut hagelien

Mitt intrykk er at Knut nå snakker for mange som er av samme mening.

Til Knut Hagelien

I forhold til mitt spørsmål forstår jeg deg slik at dersom de nevnte forandringer foretas, slik at bebyggelsen blir en etasje lavere enn tegnet og økonomisk garanti fremstilles da tar du hjertelig imot utbyggingen. Dersom dette ikke stemmer har du misforstått mitt spørsmål.

Når det gjelder garasjeanlegget er dette planlagt som et underjordisk, nedgravd anlegg, men grunnforholdene på 'Karivollen' setter begrensninger for hvor dypt man kan legge anlegget. Dette fører til at man ønsker å jevne ut terrenget, både for å få en hel flate og for å få plass til garasjeanlegget. Heller ikke grunnforholdene rundt og bak hotellet åpner for en ren nedgravning av garasjeanlegget.

Hva angår 'tårnet' bak appartementet er jeg enig i at dette kan bli for ensomt og bryte mye med resten, og at man bør vurdere hvorvidt dette bør endres eller fjernes. På resten mener jeg at høydene er vel tilpasset, med en gradvis overgang fra hotellet og utover. Også i sakspapirene til THUs møte 8.februar er det påpekt at en ny bebyggelse bør tilpasses hotellet.

Helt enig med Knut og Tanja, men jeg vil også komme tilbake til mitt tidligere forslag:
De fleste vil nok ønske rivning av brakkene velkommen, men det må erstattes med noe som totalt sett gjør Ustaoset bedre.
Skal man bruke 100-vis av millioner på å utvikle stedet, burde man kunne bekoste en modell over sentrum med de ønskede utvidelser. Dette ville gjøre det enklere å vurdere inngrepene. En flott modell ville sikkert også være til nytte ved markedsføring av de nye leilighetene.

Herved er utbygger oppfordret!

Mvh
Rolf Einar Eriksen

Jeg tror forsåvidt også en modell kunne bidratt til å avklare endel i forbindelse med saken, men den kan også bidra til å gjøre enkelte ting mindre klare. Veldig mye avhenger av modellens detaljrikdom, men også størrelsen styrer mye av oppfattelsen av en slik modell.

Samtidig er det først nå etter THUs vedtak at arbeidet med planen er formelt igang. Å lage en større modell basert på foreløpige ideer og skisser ville bare vært å sløse med tiden. Nå som det er avklart at planen kan utarbeides har offentligheten større muligheter til å påvirke, samt at det kan bli mer aktuellt med en modell etterhvert som planene blir mer konkrete.