Litt statistikk:
1997-2007: strømforbruket
på norske hytter opp 44%.
Byggevolumene på monter-
ingsklare hytter i dag:
36% større enn siden 1997
Totalen av norske hytter
nasjonalt jan-07 er
383112 fritidsboliger.
Kilder: NVE OG SSB.
FIVH har for sa.per.97-
07 omregnet økningen i
hyttestrømforbruket i
CO 2-ekvivalenterutslipp
Økt utslipp av CO 2 er i
året 150ooo tonn CO 2.
Innledningsvis
Undertegnede har forut slått til lyd for at, når de andre strenge miljøkravene for storsamfunnets nye klimaregnskap av våre offentlige myndigheter, halvstatlige organer og grundere skal implementeres, vil dette etterhvert fra oven og ned og tilbake igjen - måtte drive fram konkrete beslutninger, konsesjonsvedtak og markedsføringer egnet til å drive fram økologiske fornyelser vi er i sterkt behov av. Jeg er temlig sikker på at etterhvert som flere norske beslutningstakere og produsenter samspiller med politiske organer er villige til å satse risikokapital - vil det framstå svært relevante resultater. Fordi en undertiden vil øyne en inntjeningsramme som tilsier at slik markedsføring gir meget, meget lønnsomme bransjer. Slike nåværende og potensielle grundere og investorer gjør klokt i som min kontakt udi bioindustrien, ingeniør Arne Tronstad, Koppang - å se til nye forsknings- og produksjonsmiljøer vi finner i USA, Tyskland, Østerrike, Sverige, m.fl. Forskningsmiljøer som det etterhvert går opp for avdelinger i bærekraftdepartementene våre er organer som har vært i arbeid i flerfoldige år! Øyensynlig har mangelen på intelligente beslutninger og departementsledere hengt seg opp i at bærekraft primært skulle kobles opp mot olje- og gassdivisjonene. Samtidig som norsk bioindustri mye har måttet seile sin egen sjø, har likevel selskaper som Statoil, Hydro, Norske Skog og Eidsiva Energi tatt opp den internasjonale hansken og i så måte lagt seg noen hestehoder foran det politisk besluttende Norge; det sier i grunnen det meste.
UT AV UBESLUTTSOMHETENS GRUMSETE FARVANN
Ikke bare tror undertegnede det snart vil bli en brå slutt på denne ubesluttsomheten. Jeg mener undertiden å se en økende underskog av regionale og lokale innovatører innen nye bransjer for bioprodukter; ( har selv inngått i ett av disse nettverkene) - de som i neste omgang vil banke på kommunenes dører for å få gjennomført nye vedtak og konsesjonsbestemmelser: Som bl.a. det å få skåret ned på strøm til oppvarming fra samkjøringsnettet, få fram energibesparende ENØK-løsninger i kraft av bedre isolasjon og nye biobrenselskategorier, samtidig som disse fritidsboligparkene skal skaffes rent vann og kloakk.
Etterhvert som det norske storsamfunnet oppdager at nær på 400ooo hytter og sommerhus tapper nasjonen for svære forbruk og energi, er jeg av den formastelige oppfatning at det offentlige vil tvinges til å trå til med tiltak av typen ,, Vi du`kke, så ska du!" - Man regner i dagens byggeboom med at ringvirkningene som det store gode fellesskapet tjener stort på, og det er enn så lenge sant. Men en må altså spørre til hvilken pris? Dertil kommer for kommunebestyrelsene selv deres sentrum-periferiplaner som eksempelvis de nye fellesoppvarmingsprosjektene vi ser på Geilo og Ål sentrum. Men det er deres bord.
EGENTLIG SER JEG DERFOR LITT LYSERE PÅ FRAMTIDEN FOR FRITIDSBOLIGPARKEN VÅR...
- dersom samvirket mellom hytteeiere, byggebransjen og det offentlige kan bli en greie, der man spiller på lag sammen framfor å motarbeide hverandre. F.eks. har regionale og lokale myndigheter begynt å ta inn over seg at det finnes noe som heter økologiske innovasjoner, planløsninger og restriksjoner de bør innpasse i sine regelverk. Mens byggebransjen på sin side tar i bruk de nye isolasjonsprosedyrene og overveier bioorienterte fellesvarmeanlegg, o.a. Dertil viser Dagbladoppslaget 2.04.07 at kommunene begynner å sette et tak på hvor store hyttene får være, og at flere avfinner seg med dette, og tenker ny strømbesparing. - Kort sagt: Det skjer allerede noe. Bra!
MEN TRO IKKE HYTTEEIERE - AT DETTE IKKE STILLER NYE KRAV TIL OSS.
Vi bør notere oss at de forannevnte nye oppvarmingsformene er i ferd med å avføde en flom av nye bioprosjekter og produkter - samtidig som dette tas inn i kommunens nye konsesjoner for nye energialternative tiltak. Jeg sier altså vi kan ha god grunn til å håpe at myndighetene med tiden vil spille på lag og tilgodese også oss med oppmuntring i form av finansiell støtte. Gir klimamålsettingene dem lite valg? - For,som jeg skriver i en liten artikkel i april i Hallingdølen, bør ikke Hol kommunes biostøtte til pelletskaminer og desslike stoppe med assistanse bare til de fastboende. Eksempelvis all den tid vi hytteeiere forbruker dobbelt så mye strøm som de fastboende og vi forpester Holsbygdene svært ekstensivt med våre eldre ovner og parafinkaminer!! Tar vi nemlig med at hytteturistenes antall året i gjennom p.t. tar seg formidabelt opp, så kommunepopulasjonen dobles opp til flere ganger - kan det lettere iaktas at vi på godt og vondt utgjør både et betydelig gode - samtidig som vi utgjør en betydelige merbelastning det koster kommunen atskillig hodebry å hanskes med! --
På den annen side, som jeg før i denne serien har søkt å peke på, koster det for en hytteeier ,,å være kar!" All den tid justeringer av ildstedet og nyinstallert pelletskamin raskt beløper seg til den nette kostnaden av minst 25 - 30ooo kr eller mer. Dette er for familiene som har ansvaret for hus, heim og hytte alldeles ingen spøk. Så jeg skriver annensteds at dette må kommunen merke seg fortere enn svint i disse klimatider! (Der røk vel kanskje den neste sydenturen, kjære hytteeier?) Alt i alt tyder dette kanskje på vi i en kommune er klart beroende av hverandres innsatser?
VI HYTTEEIERE MÅ ALTSÅ LIKEFULLT TA PÅ OSS MERE - OG BØR IKKE VELLET OGSÅ DET, ELLER?
Dersom da ikke hyttekulturen skal ende med forferdelse. Og jeg kan bare håpe at denne oversikten alt i alt har kunnet vise noe hva som nå må gjøres. - Vi som jobber for å markedsføre de nye strømbesparende bioinitiativene, har beklaget at organet for Ustaoset fjellhytteby, Ustaoset Vel (UV), ikke har forstått sin besøkelsestid og til nå har manglet en organisatorisk tyngde og klar miljøprofil. Det er imidlertid kanskje lettere og fort gjort å harsellerere over et velorgan, enn det enn så lenge er å iakta at opparbeidelsen av et bedre miljø vil måtte gå over noe tid. Jeg tror ikke vi skal ta den harsellarsen så bokstavelig. Så fremt de som der tror seg å være førende, snarlig vinner den nødvendige innsikten i det å legge om kursen. Kanskje har dere ikke så mye tid på dere før nye forskrifter og påbud i form av miljøkrav vil komme. Så hvorfor ikke trekke flere pensjonister inn i research og forslagstillinger? - I øvrig får vi bare håpe på (som jeg også noterer i gitte avis-stubb) at lokalpolitikerne i en kommune som Hol gjennom behandlingen av alternativfremmende energitiltak for hytteparken - ved Energiutvalget, THU, formannskap og kommunestyret - ser seg i stand til etterhvert å komme fritidsfolket mer i møte. Når Hol og Ål kommuner hver har 12o mill. kroner på bok, burde politiske vedtaksfornyelser som å engasjere seg ennå litt mer i fritidshusparken ikke la vente for lenge på seg!! -
Så, etter disse overlegninger vedrør. utgreiinger om beslutningsfora, maktdisponeringer og mulig markedsføringer i mer prinsippiell forstand, kunne det kan hende være litt regningssvarende å runde av med å knytte noen bemerkninger til nettverket. Der undertegnedes initiativer kanskje er av en mer underordnet, u-institusjonell art.
REGULERINGSRESULTATET AV USTAOSET SENTRUM MÅ UTGJØRE ET GODT ARKITEKTONISK SOM ØKOLOGISK PROSJEKT!
Den herværende tekstserien har - uten å fordype seg nærmere i tilretteleggingen og omleggingen av Ustaoset sentrums tilhørende reguleringplan - hatt som formål å bedre litt på tilkomsten av informasjon: Altså om hva man i hovedtrekk nå bør anta må til for å bringe en fjellhytteby som vår videre inn i nok en fase: For om mulig oppnå en ennå bedre hyttekultur og infrastruktur - kort sagt, en forestående fase II. Uten i og for seg å relatere tekstserien til opprustningen - og - utover det å forvandle sentrum til noe nytt og bedre estetisk/arkitektonisk og praktisk - vil det vel neppe komme som noen overaskelse på noen at vi må forlange (også hvis UV går med i reguleringsplanene) - at den nye sentrumsutbyggelsen totalt sett må innbefatte: (om det da ikke alt er lagt inn, hva vet jeg?) En komplett inkorporert oppvarmingsplan i form av et tjenlig og energisparende fellesvarmeanlegg. Noe annet er bare i disse klimatider helt forkastelig. Det er altså rett og slett en forutsetning for at sentrumsreguleringen finner sted. Greit! - Så, herværende tekstserie har derfor hatt som siktemål å prøve å legge lista litt høyere i hva vi bør kunne gjøre for å bringe hyttebyen i bedre balanse med seg selv. Det har med å gjøre at vi avstedkommer noe bra for å bedre vårt ettermæle som hyttebyfornyere! Så vi ikke behøver å vende oss i graven i redsel for hva våre etterkommere måtte få av grunn til å kritisere oss for - jfr. tematikken omkring anslaget for ti års byggepause og avgrenset hytteutbygging, der helst bare generasjonspåbygging uten fortetning bør løpe. M.a.o. har flere av oss i nettverket utenfor UV tiltenkt dette nettstedet som annensteds en litt annen tilførsel: Den som i form av å legge inn en samfunnsmessig grad av forslagsstilling og tenkning kanskje kan løpe noe ut over den rent isolerte pleie av dagsbehov og forbruk. -
NÅR FRAMDRIFTEN IKKE BØR PASSIVT OVERLATES TIL HYPERLOKALE FORSTÅSEGPÅERE ELLER UTENFORSTÅENDE AKTØRER, HVA DA?
Underveis i arbeidet med underlaget for teksten, har det ikke bare gått opp for meg at det nå igjen er nyengasjerende å drive natur - og miljøvern: det har om mulig den fordelen at temaet - saken ,ØKOLOGISK HYTTEBY` har en tverrpolitisk innretning og
innforlivelse jeg ikke ville vært foruten i disse
partipolitiske tider. Det kan ha sine sårbare sider,
men utgjør slik jeg ser det en favorabel målestokk. Fordi man uomtvistelig har fellesskapets mål som sikte og ikke ensidig egenbaten: Jeg får ikke penger for dette her. Undertegnede har søkt å oppsummere det latterlige inntil det betenkelige, som når enkelte fastboende med utbyggingsinitiativ ,,kritiserer" hytteeiere (som overlegger enkeltheter for hyttebyen) nærmest som ,,gjestende kategori" og for å for være selvopptatte egoister. Og jeg har tatt avstand fra denne ,,vi og de-tenkningen". Kanskje er disse forståsegpåere et forsvinnende lite mindretall - kanskje har de litt (som meg?) litt rett i at enkelte hyttepatriarker opptrer noe endimensjonalt, hva vet jeg. Hvilket utlagt betyr at tilløpet til snakket om ,,egoismetilhørighet" blant hytteeierne - bør utgjøre en ball som snarest bør legges død. Rett og slett for å rette blikket mer samstemmig mot nye horisonter og oppgaver. Tvertimot turde det være vi, hyttefolket, i kraft av å utgjøre en samfunnsgruppe av grunneiere - som bør være kapable til å drive fram vår egen behovsdebatt. En som ikke ensidig skjelte til hva utbyggere og andre utenforstående aktører måtte ta av initiativ, men som inkluderte vår omforente forrang i valg av verdiene!
TRENGS DET EN HANDLEKRAFTIG MILJØORGANISASJON PÅ USTAOSET? BØR ET ,USTAOSET NATURFORUM` I SAMVIRKE MED OG FORDELINGEN AV OPPGAVENE TIL UV DELE ORGANISERINGEN AV OPPGAVENE?
Bortsett fra bristende miljøprofil eller kanskje nettopp derfor, turde det just i de senere årene ha vært dette undertegnede på mange måter syntes har vært noe Ustaoset Vel har feilet i: At man i for stor grad har gravd seg ned i mer el. mindre dagstrivelle enkeltsaker, og ,,glemt" forholdet til naturarealenes ved og vel. Resultatet av dette synes kanskje tydeligere nå, som at Vellet enn så lenge i mangt har overlatt framdriften av hyttebyen til en del utenforstående interesser. Dette har vi ikke synes noe om. Og det er bra at kritikken kan føre til det som nå synes, hvis styret engasjerer seg mer. - Men jeg er ikke så sikker på at forholdene med dette er så avklaret. Ustoset Turistlag og UV gjør en lokal, samfunnsmessig jobb. Noen ganger holder ikke dette helt. Forsøkene på å stille en ny kandidat til formannsposten i UV i fjor, ble en smule patetisk. Og i forhold til ,,utenpåorganisasjonen" og posisjonen til ,Ustaosets venner`, samt fenomenet underskriftsprotesten mot foreliggende sentrumsutbygging - betegner dette alt i alt kanskje en konstruktiv uro, som - muligens peker hen mot opprettelsen av et rent natur- og miljøinitiativ. Ikke det jeg kan se, har ,Ustaosets venner` den nødvendige miljøprofilen som behøvs i disse trengte klimatider: Juss, penger og posisjon rører ikke ved det faktum at det nå framover blir overordnet å ta omsyn først og fremst til natur - og miljøtemaene. Organisatorisk og i klargjøring av miljøspørsmålene her og nå, synes undertegnede at Ustaoset bakser litt i motvind og mangler en aktualiserende miljødebatt av en litt annen kategori: Å fostre et klikkevesen, løser neppe særlig meget på sikt. - For å komme på litt andre tanker, vil jeg nå henvise til andre som kan hende står for et tredje alternativ vel verdt å få med seg.
DET MANGEHODETE REGIONALE OG LOKALE NETTVERKET I BUSKERUD/OPPLAND
av institusjonsansvarlige bedriftsledere, banker og koordinerende fagpersonell tilknyttet politiske organer, lik også daglige ledere og primusmotorer blant private interessenter - har samlet sett ikke bare stått for opprettelsen av bedriften Hallingdal pellet AS. Man har og reist rundt i grupper og agitert for den nye bio-oppvarmingen i Hallingdal, Numedal og Valdres. Akkurat undertegnedes rolle i så måte innenfor denne sammenslutningen av forente engasjementer, har kanskje vært mer beskjeden. Men den har nå vært der. - Jobbingen de senere årene med dette, har naturlig ført fram til de forslagene og slutningene, som kanskje i noen grad også gjennom denne tekstserien kan representere forslag og tilbud for de lykkelige eiere av en hytte på Ustaoset og ev. annensteds.
DET NYE REGIONALINITIATIVET - NETTVERKET
Personen som på mange måter konkret har tatt opp i seg de mange ideer og tiltak som leder av nettverket for ny bioenergi i angjeldende fylker, har vært og er sivilingeniør Kjell Gurigard, Ål/Lillehammer. Det er K.G. som i kraft av sin anknytning til fylkesmannen i Buskerud - sine kapasiteter i det å forene og koble sammen de politiske instanser og kommersielle initiativtakere og investorer - som har vært det levende og effektive incitamentet til å holde oss alle i gang! Uten den faglige tyngden til Kjell Gurigard og daglig leder for Hallingdal pellets, Ole Bjørn Kleven - for ikke å nevne planleggerne, utenlandske teknikere og alle de gode bankinnskyterne som står bak pelletsfabrikken i Kleivi - hadde neppe disse resultatene framkommet som vi i dag som hytteeiere
må vite å betjene oss av omgående.
Samtidig - i tilknytning til overskriften i dette avsluttende etterordet: - Blant dem som er med på forme ut og ha et ansvar for den omforente definisjonsmakten av mulige symboler og innovasjoner - ja, også deT som går på aktualiteten og muligheten av helt ny oppvarming og dermed ny fjellhyttekultur - har undertegnede forsøkt å trekke fram enkelte aktører: De som nå i kraft av å etablere en helt ny bioteknologi og industri, står for en markedsføring og varedistribusjon som i nærmeste framtid kanskje her på 1ooo-metern nettopp kan være mye det vi trenger for å bevege oss videre. Både energiministeren og Lundteigen har vært på besøk. Men produksjonen av pellets går i for stor grad til utlandet, så interessentene har en betydelig oppgave foran seg i å regionalt markedsføre et av Hallingdals viktigste produkt for tiden! Vi må ta til å bruke pelletsen selv!!-
TRENGER USTAOSET EN NYTILFØRT KULTUR?
Innenfor rammene av Ustaosets tekniske og økologiske infrastruktur, som også kulturhistorisk langsomme utvikling - er det mange personer - ledere, arbeidere og grupper gjennom mange år og faser - som skal takkes og hylles for sin innsats for en på mange måter nokså unik hytteby: En som vi helst vil beholde som just fjellhytteby og ikke som noen utilbørlig nymotens fjellandsby med "show-roomS" og what not! Om ikke jeg tar alldeles feil, er angrepet utenifra langt på vei slått tilbake. Når lavkonjunkturen setter en stopper for videre ekstensiv hyttefortetning, faller de utenifra kommende entreprenørene fra som fluer. I dette lyset, har undertegnede ikke alt for stor oppmerksomhet rettet mot at tilføringer og håndverkere utenifra er så stormende konstruktivt, nei! Det skal være jobber tilbake for det næringslivet som alt er her - en viss regulering og utjamning av markedet for fritidsboliger må komme. En slik diskusjon her på Oset synes jeg enn så lenge ikke har hatt særlig bredde.
Men ved omforente krefter bør vi selv aktivt slå ring om å utforme den nære framtidens hyttekultur. Da tror jeg også som en eksponent for helhetens økologi, dvs. "det å husholde godt innomhus" - at vi om vi er aldri så mye Bergensere eller Oslofolk, osv. - må stikke fingeren i jorda og forstå bedre at vi som grunneiere er en del av kommunalismen - en del av stedet og kommunen Hol. Undertegnede har en tid syntes at flere av hyttebyens valgte representanter utenom fastboende har opptrådt til dels noe fjernt.
Istedet har jeg vært for at vi hyttefolket må sette inn et helt nytt gir av stedlig nærhet til det å ta et grep om helheten her i fjellet! Skal Ustaoset også i framtiden forbli et levende sted med en natur folk søker, tror jeg å vite at enkelte ting i denne tekstens skisse turde nærme seg en målestokk som står noe mer i forhold til virkeligheten som omgir oss, jeg vet ikke. - Og i omforenet forstand må en nye virkelighetsforståelse tjene interesser som gjør Ustaosets sjel til noe mer og annet - lik noe så nær som noe som ligger nærmere de folkelige oppfatningene av hva som er ,,gagns menneskje." I den evige striden mellom natur og kultur har vi etter min mening først og fremst det sentrale forhavende på Ustaoset stadig å bringe bedre balanse i regnskapet. Vi må bare klare det!
Kulthaug - Ustaoset øst 3.april/2007. -J.J.