DEN ALTERNATIVE, ØKOLOGISKE HYTTEOPPVARMINGEN STÅR TIL RÅDIGHET FOR DERE NÅ
Når en hører historiene fra eksempelvis Hol, Beito, Hafjell/Kvifjell og Trysil om at de med ,, villa nr. 2"- høystandardhytter - ikke kan holde måten, men må heve seg over folk flest,er det ikke fordi vi andre nødvendigvis er,,misunnelige egoister". Men fordi ytterste fløy i norsk politikk ser ut til å ha parkert der hvor ensidig alt som er bra for næringslivet, er ,best` for det norske folk. Blir det ikke nokså lite igjen til en erkjent og seriøs miljøpolitikk i slike politiske kretser? For da er det vel disse vi liksom skal stemme på i 2009, eller? Tenk, jeg tror ikke alle tenker det, og for oss partiløse er det et enda mindre problem. For, da er det vel ikke så farlig for Frp`ere å lappe sammen resten av propagandaen til en ,,samfunnspolitikk" man kan drysse ut gjennom mediene? - Men for sikkerhets skyld skulle en vel skyte inn som de små knøttene i Ronja Røverdatter, da de på TV alltid litt skingrende og utrettelig som vi husker, spurte: ,,Hvorfor det, da??!!"
Jo, rett og slett seriøst sett, fordi det ofte er oppgitt i pressen at hytteeiere til fritidsboliger med høy standard med alle de fasiliteten vi i teksten har nevnt, lett bruker 15o - 200ooo kwh i året: en ting er at dette hører med til usolidarisk økonomi (ukjente begreper i FRP?) - en annen og nesten verre ting er rett og slett usosialt forbruk av energi som behøvs til andre formål. Tilfeldigvis bor jeg i tillegg til Ustaoset rett i naboskapet til Hafjell-Kvitfjell, så ett og annet snapper en jo opp når sønnene i huset ellers er snekkere. Nok om det.

MEN USTAOSET ER JO ET ANNET STED, DET?
Selv om slike forbrukseliter øyensynlig ikke er så mye på plass på Ustaoset, men andre steder i Hol(?)- er det trolig ikke så mange som har gått glipp av at denne artikkelserien rett og slett søker å innføre en nye innretning i tanke- og handlingsgangen for vår fjellhytteby. Enten du og din familie greier dere godt med en hytte på 45 m2 eller noe oppover, hva vet jeg - kan dere nå sette inn en pelletskamin til en prislapp på mellom 15 - til 50ooo kroner: Uten at prisen og størrelsen praktisk talt har all verden å si - muligvis uten at det passende ildstedet alltid behøver å måtte gjennomgå en total renovering, men en mindre justering. Undertegnede har en rimelig stor slik ovn (også) på hytten - den tar 5o kg pellets i slengen i toppmagasinet til å varme opp ca. 70 - 80 m2 fordelt på flere rom. Og som da brenner automatstyrt på full tank 4 - 5 dager i trekk med lite fyring om natten.

PRØV Å KASTE UT PARAFINOVNENE SÅ SNART SOM RÅD ER
Med 750kr i årlig om sommeren for innvendig helrens, ligger driftskostnadene for en vintersesong med overganger på i underkant av 2000kr. Noen bedre? Hvis du derimot vil ofre på deg tilsv. fyringsvarme ensidig for en vedovn, kan du lett regne ut at kostnadene til dette varmevolumet fort går opp i 4 -5ooo kroner for året; med en blanding av vedovn og strømfyring ryker utgiftene fort i været! Mens også da en 600 liters parafintank ca. svarende til et par vanlige fat, i dag nærmer seg 45ookr. Med disse siste andre oppvarmingsvolumene pluss noe obligatorisk strøm, vil familien din ha nærmet seg 10ooo kroner bare for hytta? Eller er ikke en redusering av utgiftene på 3-4ooo kroner i året penger det og? I mitt totale års-brenselsregnskap for hytten, (pelletsovnforbruk + strøm) beregner jeg meg en endelig fyringsutgift på 6500 - 7000kr, ikke mer.
Et tips: når du, som hytteeier på Ustaoset til nærmeste salgsted skulle ønske å bestille pellets, kan du kontakte Geilo Biobrensel tel. 40 00 52 69.

DET BIOPOLITISKE LITT INTERESSANTE ELLERS...
Slik som i forholdene i høystandardhyttene, er ,,livet" altså ellers ikke for oss i pelletshyttene med helt andre og mindre kostnader. Enn så lenge er dessverre kunnskapen for mange om denne nye biologiske oppvarmingen i landet pr. i dag svært lite utbredt. - Så lenge interessen ellers for det jeg høster av erfaringer hjemme og på hytta fyringsmessig er der hos dere herværende observatører, kan jeg altså i tillegg til pelletsovnen hjemme i fastboligen (3.sesongen) alt i alt legge fram et fullstenid årsregnskap på totalt i underkant av 4000 kr - for to ildsteder og to helt forskjellige boliger. - Vedlikeholdet består i å tømme en liten askeskuff tre til fire ganger, samt støvsuge kaminen toppen et par ganger for uken. Mellom støvsugeren og kaminens brennkammer forbinder man en rimelig såkalt `ashpot`- bøtte som fanger opp askestøvet uten å gå i støvsugerens elektromotor.
,, Parfymen" som kommer fra pelletskaminene, er nærmest luktfri og primært giftfri. Hvilket man selv med en dob.brennende vedovn ikke helt tilsvarende kan si; i tillegg kommer bekvemmelighetene med å disponere en termostatstyrt dag og nattovn med pellets. Hvor en også kan ,,hoppe inn i" systemet og v.h.a. noen enkle taster styre kaminen manuelt om du vil ta en oppvarmingspause: - Som hvis alle i familien er ute av huset. Gjennom egen programinnstilling, kan en i familien taste inn en `brake` om natten eller midt på dagen på f.eks. 5 a 6 timer eller så -dersom om oppvarming da ikke er nødvendig.
Når undertegnede ikke i dette regnskapet har tatt med den gunstige avskrivingen for anskaffelsen av forholdvis dyre, gode pelletskaminer (dårlig med off. støtte pr.i dag!), er det bl.a. fordi både pris og off. støtte varierer en del. Kjøper familien en kvalitetssikker, god kamin - vil den uten særlig mange reservedeler vare i åresvis uten fordyrende kostnader. -
Denne 4. teksten her dveler lite ved de andre alternative oppvarmingsformene, f.eks. solcellepaneler, vannbåren varme, jordvarme, vindkraft eller annet. - Nå er jo da den første norske pelletsovnen allerede produsert, som ved å omforme strømmen fra et solpanel el.fler, kan starte opp og drive en pelletsovn. På hytten lager du lett selv en binge eller pelletssilo på f.eks. 2 m x 1,5 m som da kan opprettes som et pelletslager for fritidsboligen for opp til to fyringssesonger! ( De øverste ,not og fjær`-panelbordene kan du legge løse, og ta ned etter som du kommer nedover i pelletslagret for å lette utbæringen i bøttene.)
Etter dette med at hytter uten tilkobling til samkjøringsnettet vil kunne benytte pelletsovnene effektivt - vil det med ett for dem som omsetter kaminene etterhvert framkome et løst stipulert marked på omlag 150ooo norske standardhytter. Hvoriblant flere kanskje vil ønske seg en enklere oppfyring enn å tusle rundt stadig med dvedorganisering.

UANSETT OM DET ,GRØNNE VELFERDSAMFUNNET` MYE FORBLIR ET ,,FATA MORGANA" - MÅ HYTTEFOLKET NÅ BEGYNNE Å TENKE ALTERNATIVT!
Noen flere biter vil måtte komme på plass, f.eks. i den antydete finansieringen av de nye produktene hyttefolk vil betjene seg av. Mens til dømes Hol kommune fra sine 12o millioner på bok, langsomt øker økostøtten til de faste husstandene, bra! - ser ikke stoda for oss hyteeiere, som ikke betaler skatt til kommunen - riktig så lys ut hva støtte angår.
På den annen side, når den miljømessige bevisstheten øker og brer seg over hele storsamfunnet, måtte kommuner som de ,, strømeksporterende" Hol og Ål med god økonomi, kunne etablere støtte til fritidsboligene sine; fordi også politikerne må ta sin del av ansvaret for hele kommunens byggemasse - ikke bare de fastboendes! En forsterkning og sammenslåing av finans -og miljødepartementet, som ass. fagsjef i WWF-Norge, Dag Tore Seierstad, referer til i min organisasjon Norges Naturvernforbunds organ ,,Miljøjournalen", nr. 3 -07 -kunne trolig gjøre underverker for noen og enhver. Og represenrer engod dialog og ypperlig hjelp for fylkene og kommunene i å nå nye mål.
For, det er jo da, ikke sant - at når man summa summarum reflekterer litt mer over hva en landsomfattende utbredelse av bioenergimoduler og alle hånde ikke-forurensende ovner og kaminer - når man så å si begynner å oppfatte omleggingen til pelletsoppfyring for 450ooo norske hytter - at dette for mange vil bli en samfunnsmessig gevinst bokstavelig talt til å ta og føle på.
Ustaoset øst-Kulthaugåsen 24.03.07 J.J.