GAVNER TEORIEN OM ET SAMFUNN BYGGET PÅ ,EGOISMEN` MILJØPOLITIKKEN OG OMFAVNINGEN AV DET NÆRE PÅ USTAOSET?


RENT INNLEDNINGSVIS
Du kan ta det helt med ro, hvis du tror den følgende lille serien av skriftstykker står for det samme innholdet som i den foregående del I. Eller om du for den saks skyld tror du skal belemres med metangassen på den smeltende tundraen i Sibir, det skal du ikke. Skulle en likefullt være helt blottet for interesse for miljøet, er det bare å taste videre. Men vit da at uansett om de følgende sekvensene synes noe oppdelte, vil hovedfokus forsøksvis hele tiden veksle i samspillet innenfor det nære: Mellom ditt engasjement for naturen/hytta - og - et aktivt pedagogiske/politisk nærsamband til kommunen.- Jeg skulle i det hele tatt likt å vite hvem som klarer å komme unna etterprøvingen av, selvopptattheten i eller kjærligheten til det nære? I så måte er det som i alt annet ingen grunn til ukritisk å bejae alt som er lokalt; for kan ikke sjåvinismens trangbodde selvhøytydelighet blomstre der som andre plasser? Dessverre, ja. Til emnet nærmiljøet hører nok av og til også disse sosiale strengene.

OPPGJØRET MED DET UNYANSERTE PREIKET OM AT HYTTEEIERE ER EN GJENG SELVOPPTATTE EGOISTER OG
BARONER KAN TA TID
Selvsagt er det noen patriarker blant oss. Men på Ustaoset som andre steder, er helst flertallsynet mer sammensatt enn som så? I det følgende håper jeg å kunnes avklare en smule av de mer hårdnakkete
holdningene som medfører vansker å utrydde. Det kan være verdt sin prøve, da det er forhold på Oset vi muligvis burde vært foruten?
Kanskje - var det en gammelkommunist av en lærer på Geilo som satte i gang preiket om alle hytteeierne på Ustaoset er å likne med baroner, kanskje en annen. I alle fall:
Bl.a. har skribenten for disse linjene vokst opp her i Hol parallelt med Oslo/Gudbrandsdalen - Ringebu. Hvem husker ikke det regelmessige stølslivet på Hovdestølen, Rennedalen og Ustebergstølen og våre veier dit? Jeg velger å tro at det går an å fortelle ,,någgå" fra det der livet. Eller som vi sier mer østpå ,,sjøl om det kænskje itte bli bæne vægen til setra."

DET KOMMER VEL FORTSATT AN PÅ ,,ØYNENE SOM SER"
Når enkelte fastboende med tilhørighet til den unisont utbyggende lokale garde kjefter på oss som ytrer oss litt om moderasjonstempo i utbyggingene og fortetningene (ikke i alle utbyggingshenseende!) som midlertidig byggestopp av hele, nye hytter her oppe på Ustaoset - er det enkelte ting noen fastboende ikke får med seg: Nemlig at sånne som undertegnede o.a. ikke uten videre lar seg inkorporere i noe helt fast mønster og boform. Mye fordi det helt klart kulturologisk og sosialt har oppstått nye grupper som bruker hyttene sine langt mer på dagsturer, helgeturer eller som flere dager/uker som pensjonerte rett og slett lever og bor her oppe. Å få obervert disse enkeltkategoriene kan ofte være lettere sagt enn gjort -selv om en og annen durer inn på Bua etter kaffe og melk og what not, og da sees der. Men: - i all prosentregningen til en og annen fastboende har dette en tendens til å utebli som kjennsgjerning, og så er det liksom plutselig ingen på Oset! Vi er liksom i dette resonnemente bare blitt ,,prosenter" i årets løp. Men da er likefullt den samme fastboende som agerer slik likevel raskt på plass og forlanger at man "ad principo" værsgod skal godta å bli kalt ,,gjest". Forsvinner da det at vedkommende ,,gjest" likegjerne kan være grunneier i tåka, eller? - Hallo! Skal det ikke være en bås for deg også, kjære leser, i fall inntil ,,tåken" letter?!
Poenget er mer dette at denne ,,de og vi"-holdningen ofte fører med seg gale slutninger og feilberegnete kalkyler om hvordan folk ter seg - lever og bor på Ustaoset. For min del bodde og bor jeg her på 1000meteren som frilanser store deler av året - pendler gjerne i arbeids- og feriers medfør mellom Gudbrandsdal og Hallingdal. - Men, nei da! ,,Måkke komme her og komme her!" Man får likevel ikke noen annen status enn som ,,gjest". Og at en da de facto viser seg å være grunneier blant grunneiere spiller liksom ingen rolle!: Han er ,,gjest", han- dermed kjempebasta! Og da spiller personlige forskjeller og nyanser ingen rolle. -

,,DET ER LENGE, LENGE, LENGE SIDEN DET!" SANG BOOKEN
Kulturhistorisk før i tiden i Hallingdal, da huskjerringene, hushjelpene eller budeiene sto i hvite arbeidsforkleer/arbeidskjoler og vinket til feriefolket og karene sto og ventet med hest og slede da feriefolket kom opp med banen, kunne en med en viss rett snakke om at de ferierende reisTe opp fra lavlandet som gjester til dekket bord: støttet og holdt oppe ofte av de stedlige arbeidsfolkenes slit, som opptrådte som vertskap, ja. - Og sånn som de arme hestene på fjellsidene opp mot våre hytter tjaste og strevde i dypsnøen!! Det var for folk og fe altså da et reint blodslit i de weasel- og snøskuterløse tider. Tider da lønningene for fastboende og banefolk på Oset var så lave at de måtte komme å tømme dassene til folk som feriefolket selv fant for godt å gjøre. Mot litt penger og en dram! Undertegnede husker det som det var i går!- Ære være dem, da! Og la oss minnes de som den gangen vi virkelig kunne snakke om et vertsskap, bare måtte utføre jobben sin. Altså kunne en bevisst snakke om enkelte vertsfolk som ,,sto på pinne" for feriefolket her. Yes! Overklassen hadde det som i dag bra, så hvordan har middelklassen det? Takk, bare bra. Det var jo litt mer arbeiderklasse her, den gangen,da - må vite. De måtte ta de tyngste løftene.- Men likefullt dro butikkarbeiderne, gårds - og pensjonatvertskapet i de store og mindre dalene våre i mangel av en ,,utjamnet velferdsstat" i gang ferielivet. Det er lett etterpå å komme å si at vertskapsfolkene i kommunene rundt om måtte høste de fordelene som lot seg by i denne typen "Contrat Social." - Men som kanskje noen heller ynder å glemme, sang ærverdige Book-Jensen: (neppe om klasseforskjellene!) ,, Det er lenge, lenge, lenge siden det!" -

DEN TILBAKELAGTE BITTERHETENS TIDSALDER - ER NOE AV DEN HER ENNÅ?
En kunne sagtens spørre seg om det likevel er tilbake noen få enkelte, eldre fastboende som levde opp i denne tiden - som sitter igjen med et visst nag til ,,de utenifra". - Et aldri så lite monn av mer el. mindre berettiget bitter underlegenhet overfor dem med bedre råd og åpenbart ganske mye mere penger å strø rundt seg med? Tiden med våre bygder som levende museer av enkeltindiver turde være i ferd med å renne ut, men.

UTEN SAMMENLIKNING FORØVRIG... EN NY TID
Undertegnede arbeidet de siste årene med praktisk økologiske spørsmål. Midtvinters jobbet en nær sagt dag og natt med å reise rundt med en gruppe informanter i nærdalene for å spre praktiske tilbud for bio-oppvarming, og klokka - den gikk ofte over midnatt før en inntok horisontalen i bingen. Det ble å tumle ut av bilen ned på riksveien for så å ta skiene fatt for å nå hytta en 15- 20 minutter inne i snøkavet. - Men, for å si det litt stygt - ville en og annen av den mer lokalsjåvinistiske stammen da bare sagt at der går det en ,,Egoistisk baron" langveis fra? -Pussige greier, alt en kan få for seg. - Spiller liksom ingen rolle da om u. noen år var fastboende blant andre her på Oset. Med snø, is og skistøvler fra oktober til ut i mai.,,Meget egoistisk hyttebaron"? Hmm! Kanskje satt noe på spissen. ,,Men lell da gutt!" som avgåtte senterpartimann Johan J. Jacobsen sa. Selv om jeg dertil i børjan av 9o-årene flytta inn i Gudbrandsdalen, må jo alle disse halvnomadiske, jobbete forflytningene mine ha ført til en spesiell bakgrunn som urban ,,hyttepatriark",eller? Riktignok måtte det en modernisering til av hallingstuen for å bli noe så nær som et helårshus - telefon/bredbånd gjorde det mulig å opprette ,,hjemmekontor". Men en hallingstue uten wc og utedass til sommerbruk.

NÅR LETTVINTHETENS FILOSOFI BLIR UTEN MOTFORESTILLINGER - HVA DA?
Ikke betydde generelt tilværelsen min så vidt jeg har kunnet se blant de lokale, at jeg først og fremst fikk disse i mot meg, snarer tvert om dro vi på fest på Oset rett som det var: - Den faste og inngrodde kontakten til bøndene og håndverkerne i bygdegrendene Oset- Geilo- Skurdalen førte til at tidlige vennskapsbånd befestet seg og utgjør dette den dag i dag. - Det er, når kritikken en stakket stund har haglet over en, en kan lure på hvem som har sovet i timen.
Som en motforestilling til dem som er så fastboende at de ikke ser det finnes bokstaver mellom A - og - Å, har forholdet til de få stabeisene spesielt de siste hardtslående og byggende årene vært noe anstrengt. Snarere tror jeg at jeg i skrift og tale for min del etter å ha lagt byen bak meg, er vokst til en talsmann for bedre næringspolitikk og et naturvern for lokaldistriktene. Jfr. eksemplevis mine to siste års omlag 25 artikler i Hallingdølen (HD) og annetsteds.

FORTSATT IKKE GULL ALT SOM GLIMRER
Jeg har forestilt meg i den herværende lille serien av tekster å grense inn på dette at det f.eks.just for kulturøkologen høver å bidra til noe som kommer andre til gode. - At det for ham passer som hånd i hanske å jobbe for opprettelsen av et utvidet næringsliv med gamle og nye bransjer i fjellbygdene. At det da høver å være litt obs på målene til Regionsrådet i Hallingdal: Det kan dreie seg om å arbeide for å støtte organiseringen og finne finansieringsformer for økologiske nisjer i form av praktisk gjennomførbare fjellbygdestrategier. - Slik aom guiding, turer, fjellklatring rafting, fiske, reiseliv, sikker mat, gardsturisme, helse osv. Og det da i den naturen vi har tilbake som mer el mi. uberørte Nasjonalparker, utmarker og kulturlandskap. Dersom folk i fjellbygdene skal ha et grunnlag og et ståsted å jobbe ut fra, må en ha folk - profesjonelle som amatører. Som går bevisst inn for vern og distriktpolitiske næringstiltak. Hvem skulle ellers gjøre det, når administrasjoner og politikere knapt er kommet i gang med å nyorientere seg om hva ny fjellbygdestrategi kan innebære? Hva ville dette samfunnet vært verdt om det ikke fantes forskere,lekfolk og primusmotorer som satser (ofte pensjonerte) tid og fritid på distriktslokal forbedring og utvikling?
Men mange av dem som til dømes tilhører byggebransjen for fritidsboliger i Hol, følger mest den værhanen som over stokk og stein peker mot "business as usual", og dermed ofte feiler i resonnement og handling. Kan vi ikke kanskje risikere å få spøkelseslandsbyer i høyfjellet som med tiden hurtigere enn du tror blir forlatt og forfaller? Lavkonjunkturen kan - først på verdensbasis med fallet for dollaren - etterhvert øyensynlig med fallet i boligprisene i Sverige,osv. bli litt av en hemsko og fall for mange bransjer. Det kan være en dag utbyggerbransjene mest av alle frykter.

FRA PROTESTENE I FJOR TIL BYGGEPAUSE PÅ USTAOSET?
Derfor faller kanskje i en videre sammenheng antydningene blant enkelte fastboende som at en J.J. eller en og annen annen hyttebruker på Ustaoset mest framstår som baroner og fjellegoister. Lik slike ,, som har trukket stigen opp etter seg", eller hva? - Etter mitt skjønn faller dette på steingrunn. Skulle dette medfører riktighet for min del, må jeg ellers få hevde: At de som i våre fora trekker seg fra lokale styreverv, fordi de frykter at natur- og miljøvernet vil ,,uroe" og ,,blokkere" utviklingen og den økonomiske framgangen for lokale arbeidsfolk (Sic!) - farer med skam å melde med småskårent og utilsløret sludder. Dette hører rett og slett intet sted hjemme. Det må bare fortone seg som et forsøk på å lansere et heller lettvint argument egnet til å skjule at fortetningene på Ustaoset må fortsette som om ingenting har hendt. Som om ingen ny tid med andre fordringer har meldt sin adkomst!! Hvilke antenner!Det synes ganske så klart at temaet om generasjonspåbygging av hytter allerede forlengst er kommet inn i et ganske heldig spor og bør fortsette med det! Og spør du en lokal håndverker om å svare ærlig på dette og om hun/han ikke ser greie jobber i en ny slik fase med generasjons- og utvidelsespåbygging og reparasjoner, så har du ikke fått med deg at de lokale øyensynlig får nok å gjøre: Det er disse andre som er ,,bragt inn i varmen" utenifra som utenbygds entreprenører vi ikke tar inn i våre hjerter og som vil få det problematisk i dette med tiden mer lukkede marked. - Hvem tar skade av det? Ikke hyttegrunneierne og deres brukere, og neppe når alt kommer til alt de lokale håndverkerne - også fordi hele markedet må flate ut før eller senere! - Men da er det jo ikke noe problem, da - annet enn for spekulantene som hele tiden har søkt å skumme fløten utenifra.

I MILJØPOLITIKKEN KAN VI IKKE SKILLE MELLOM ,,DE OG VI"
- Men, når en på den helt annen side blant noen få håndverkere her hører - ikke alle - praten om at folk utenfra som grunneieere ,,bare" er ,,gjester her få deler av året", da spisser jeg ørene! Vi som er her store deler av året, er ikke så utrolig mange. Det at vi - flere familier har vært her i ,,uminnelige tider" - liksom skulle argumentere for at vi i vår tale og tenking skulle ta skylden for at markedet til livets opphold blant utbyggerne her blir innsnevret, da må du virkelig ha meg unnskyldt! Da må en reelt lure på hvem det er som så flott å riste setningene i aviser og spalter om ,,egoisme" ut av skjorteermet, samt motivene disse har for det. -
Monn tro om det da, når disse forholdene med sin bakgrunn i miljøet - som Asbjørn Rueslåtten fra Hagafoss her om dagen skrev i HD om en hærværende lokal småpolitiker i FRP-kommunen Hol, kan være litt som følger: At en og annen lokal representant hele tiden frenetisk prøver å skille mellom å redusere på ytringsfriheten mellom ,,De og vi" - mellom ,gjester` og ,fastboende` - at har du først en gang i livet kjøpt en tomt - mener skribenten Rueslåtten med rette at det er bra hårreisende om hytteeieren som grunneier bare skulle måtte ta til takke og holde snavla i spørsmål om forhold i hyttebyen! - Jeg er i forholdet til ytringsfriheten tilbøyelig til å mene at samme A.R. har et stilig poeng. Og vi er tilbøyelig til å tro at uansett om man som grunneier på Ustaoset måtte ha ,,ansiennitet" - vil de fleste gå for - akkurat! - at grunneiere er grunneiere! Noe annet blir heller vanskelig og kanskje ganske tåpelig å holde på? Skulle vi fortsette å snakke om et ,, de og vi"-forhold i det uendelige, tror jeg samarbeide mellom partene vil lide under det på Oset. Flere av oss som setter pris på Ustaoset som det er- og - som pent og pyntelig foreslår en mellombels byggestopp for nye hytter, la oss si i en pause på ti år (da snakker jeg bare om helt nye hytter!) - vi blir i dette resonnementet høvlet med jorda, fordi vi har en hytte og er ,,egoister", vi! Vi skulle ikke tenke på arealvern eller noe, da det er plass til 1000 hytter til her på oset.Nja, daaa! Som uttrykt og skrevet står: ,,Tenk det, Hedda!" Vi, som ikke betaler skatt en gang til kommunen, vi kan da ikke komme her å foreslå pause for nye hytter og er knapt meningsberretiget vi?! Du kan innvende det ikke kan være mange som tenker sånn, og det er rett. Det er ikke mange. Og bra er det. Men.
Undertegnede tilhører ikke noe parti, men er blant de som har observert disse frontmotsetningene lokalt - som er villig til å ta dem opp - som er blant dem jeg håper er truandes til å ville skvære opp med disse tilbakeliggende ,,diskursene." Man har f.eks. som partiløs observert temaet ,egoismen` som en av hovedmomentene i den menneskelig drivkraften i partiet FRP-s program.- Flott, gitt! Hopper man ikke da nokså suverent over at om ,egoismen` er og blir hovedbestandelen av dette samfunnet, vil det ikke da bli tilnærmet umulig å komme noen vei i parts- og samfunnsamarbeidet? ,,Det trur eg, sann!"
Men la meg på den annen side få si at det i mitt årvisse samarbeid med den kommunale administrasjonen i Hol i lokale vernesaker m.m. som bl.a. Norges naturvernforbunds mann - betrakter jeg folk som så oppegående at de oftest ikke går på denne limpinnen om at folk er egoister som trekker stigene opp etter seg! For oss natur- og miljøvernere, lik de som senere positivt skal navngis i en noe annen sammenheng i arbeidet for miljøet, kan jeg ikke skjønne annet enn FRP-ernes entydige satsing på egoismen qua samfunnspolitkk på sikt må gå en vanskelig framtid i møte. For tar de noen miljøinitiativ? Inngår det i pakka demses?
I neste ,,oppsummeringstekst" her på nettstedet, skal vi gå mer konkret inn på natur - og miljøvernområdene hvor vi alle har noe vi kan bidra med. Siden for kort tid siden klimadebatten også rykket nærmere inn på oss med fritidsboliger, har for de av oss som er opptatt av vinterturer i høyfjellet skiidrettens egne folk bistått med nye miljøkampanjer. Vi snakker da om norske ,,Hvit Vinter" med de tidligere eliteløpere som Gudmund Skjeldal, Vegard Ulvang, Kjetil Andre Aamodet og Hallingdals egen Pål Gunnar Mikkelsplass - tillike med kampanjen i Sverige ,, Rædda Vasaloppet!"
Denne oppsummeringens overskrift bærer tittelen
,,Fra snuoperasjon til et Ustaoset i miljøoppfølgingens tegn". Det er svært, svært mye positivt med Ustaoset fjellhytteby. Men dere er kanskje litt enige i at det ennå er en lang vei å gå innen vi kan slå oss på brystet her oppe å si ,, Det er fullbrakt?"
KULTHAUG - Ustaoset øst 23.03.07. J.J.