"Ad Refereringen fra ekstraordinært møte skjærtorsadg"
av Jo Jacobsen
tek. til
(noe endret 20.04.06)
1.Er oppdatert på nettsidedebatten. På sett og vis kommer `planleggingen`av dette møtet noe hals over hodet på folk. Dersom i hvertfall dette møtet på denne årstiden er arrangert av U.V., må det påligge Vellet å referere, sende det ut snarest, f.eks. v.h.a. internett.
2. Ad saken:Hva min lille andel angår, har jeg begynt på gjennomgangen av temaet "Ytterligere urbanisering av Ustaoset?": Ikke bare fordi habilitetsforholdene synes uholdbare hos utbygger(e), som (iøvrig) ikke svarer på folks spørsmål - ikke bare fordi utbyggerholdningen i følge flere står for en umoden - "Se! Her kommer vi for å gi dere en fin sukkerbit å sutte på!"=attityde. Men også fordi debatten fra planfremleggers side mangler fjellsamfunns-historiske, sosiale og sosiologiske forutsetninger for hva som har vært det tradisjonelt hevdvundne ved `Fjellsamfunnet Ustaoset over 100 år.` - De naivt `arrangerte` kompisinnleggene med svært så ungdommelig `upbacking` for planene, synes å stå for en holdning hvor Ustaoset liksom bare `ligger i et dødvanne` og er `ingenting`. - Som imidlertid `fjellvandrer` påpeker, trekkes det sterkt i tvil om det i det hele tatt såvel er marked som reell bosetting i tilrekkelig nok omfattende deler av året for så mange leiligheter. - Viser ellers til skepsisen til `spøkelseslandsbyer`- (versus muligheten for godt samhold og sosial beboelse) i Geilos nye fjellandsbyer i leserkronikken min av 28.mars-06 under overskriften: "Opplevingsindustriens reklameinvasjon i naturens offentlege rom" (med ref. til andre skeptikere) -- Altså: Vil vi ikke kunne bli påtvunget oss naboskapet til `et nytt Hemsedal` ( eller for å sitere Nils Faarlund "Et nytt Heisedal") vi ikke kan leve med? Vil (igjen) Hol kommune om kort tid ved å akseptere (kun en bebyggelsesplan og ikke en påkrevet revidert ny reguleringsplan!) falle oss i ryggen ved å la utbyggere få fritt leide?
3. SKAL USTAOSET BLI EN NY FJELLBY? Det blir ev. resultatet av foreli. planer. I forbindelse med arbeidet mitt for biobrensel-reformene, særlig i Buskerud, har jeg bodd hele vinteren på Ustaoset. Man hører beboere om dagen spørre seg selv: trenger stedet denne kolossale utbyggingen? Blir det ikke et misforhold mellom en tradisjonell hytteby og en hip-hop fjellby omkring en "samling sokler nede i sentrum?" Norge -og Ustaoset for den del - har ikke som Alpelandene erfaring med å anlegge og gro frem en fjellandsby- - Så, som Velformannen synes å mene -er jeg mest oppsatt på å hevde at hele formatet må graderes ned, og ihvertfall de planlagte drømmeriene legges på hylla. Se bl.a. på det fullstendig ureflekterte i å legge inn nye butikker (dette er knapt samkjørt med eksisterende BUA som Vellet og vi alle støtter opp om `så sikkert som banken!`!) i Fjellgaten og alt mulig det skal skaffes kunder til i ulike dlere av året?! - Legges det ikke ganske så uvettig opp til en by på fjellet - en saksforberedelse/planlegging, viss deltaking over lengre tid både kommune og fylke bør være med i? Særlig nå, når Buskeruds fylkesplan for delen turisme-reiseliv skal overvåke planleggingen på en ganske annen måte? **(Se `Fylkesplanen for Buskerud 2005-2008`) - Her nær Kvitfjell, hvor dette skrives, reduserte i hverfall kommunestyre hele planen betraktelig med å senke høydene på nye bygg (selv det var ikke nok) - Så noe enda mer overordnet: hvem vet sikkert om ikke dagens turistboom samfunnsøkonomisk bare er en rel. kortvarig `flop`? Nå selges det over Sør-Norge overalt fritidsleiligheter - i dag, ja! Men i `morra`? "Da kommer en annen dag..."
Enhver som har syslet litt med sektoren reiseliv og turisme samfunnsøkonomisk - vet(øko-)historisk at dette kommer og går, særlig "går." Vi må med den høyt oppblåste boomen vi har nå, om en tid få lavkonjunktur; skal det ikke da sterke rygger til for å tåle og klare nedgangen?! Derfor synes på bakgrunn av `tidene` dette forslaget spekulativt og ikke noe som garanterer Ustaoset Fjellsamfunn en trygg og sikker fremtid. Ikke minst fra utlandet/Europa har vi flere døme på at opplevingsindustrier har måttet innstille - det synes å være ett av de mest ustadige etableringsområdene et senmoderne storsamfunn kan satse på.
4. Derimot fikk Ustaoset fjellhyttesamfunn vokse rolig og sindig frem, og har nå bestått i snart 100 år. Det nærmer seg, som flere fremholder balanse, og snart kan man kontrollere utstrekningen av moderate utbyggingsbehov ( med bare generasjonspåbygging på allerede eks.hytter) Tross visse skjønnhetsfeil her og der, ja vel- står vel da hyttebyen vår seg dag om annen ikke så aller verst, herr formann? - Kanskje skal en god kulturplanlegger være litt varsom med å spå en videre utvikling kulturøkologisk: Vi har andre og viktige oppgaver med krav til `bakkekontakt` som temaene arealvern, kloakk og trafikk å løse- innen vi kaster oss på slike mastodontopplegg a la det framlagte. Ting må også i slike vanskelige saker som fjellbygder få `gro seg frem` på en måte og i et tempo hvor vi alle klarer å "henge på i svingene." Også er man skeptisk til graden av demokratisk planlegging av det som nå foregår i Hol kommune(!) Ustaoset har tross alt som det i det siste riktig har vært sagt noe unikt ved seg. Hvem har ikke som jeg hatt gleden av naturopplevelser, skiutfarter og sosialt samvær (og) å ha opplevet veksten i hyttelivet siden 40-årene? Har hatt gleden av å kunne noe så nær skrive og levere på begge landets språk, hvor ikke minst hallingene vi kjenner og ikke kjenner - har vært en viktig impuls. En har dessverre og opplevet det opprinnelige stølslivet med "levande stølar" vi sågjerne vil ha tilbake - ikke et forflatet " Heisedal!" - Stølsliv og bønder, viss slekter familien ennå har kontakter til! - Så smalfilmet da mine foresatte Ustaoset Øst med Fjellstuegrenda snart 60 år tilbake: da lå det en -1-hytte ned i grenda ved Fjellstua... Nei, dere og vi som har makt og vilje til å forme Ustaoset - bør ta små steg av gangen. Fordi dette er `ukjent landskap`; ingen vet helt sikkert om et kloakkanlegg i høyfjellet fryser sønder og sammen, og jeg mener det vil dra med seg et `formidablet ran av strøm på msamkjøringsnettet` når alle skal ha varme til wc; hvem har snakket omdettte? For kloakkrør på 1000-1100 m.o.h. harknapt før vært prøvet, men, men. Og uansett om hvor mye "framtida er her nå!", er jeg mest hjemfallen til å stole på fyndordet "Det enkleste er vel det beste?"-
Fåvang 10. og 20.april-06. JO JACOBSEN