Nå har det falt ned en stein fra tunelltaket i Måbødalen. Heldigvis gikk ingen liv tapt. Men, veien er stengt i minimum 2-3 døgn pga større utbedringsbehov midt i turistsesongen, og Eidfjord er, som om vinteren, isolert østfra inn mot Hardangervidda i enden av fantastiske Hardangerfjorden, turistenes delmål.
Reiselivet er hovednerven til Indre Hardanger, og våre arbeidsplasser og unges bosetting er helt avhengig av regularitet og trygghet rundt Rv7.
Gjennom NTP er det øremerket midler til vedlikehold av Rv7 fra Gol til Hardangerbrua (i NTP skrives Svenkerud til Bu, noe politikere og andre ikke har noe forhold til hvor og hva er).
Statens Vegvesen har stengt den gamle Måbødalen pga rasfare for deres medarbeidere. Statens Vegvesenâs Nasjonale Turistveier har gjennom flere år utviklet det som kan bli et flott turistanlegg og en hvileplass for reisende, til en kostnad av flere hundre millioner kroner, over og ved Vøringsfossen.
Den nasjonale turistveien stopper her østfra, for syklister og fotgjenger, fordi strekningen ned til Norsk Natursenter, en vakker 10 km veistubb ned til Øvre Eidfjord, hvor Nasjonal Turistvei fortsetter langs Rv7 utover i den nydelige Hardangerfjorden. En av Norges flotteste og mest benyttede turist- og nøringsveier.
Gamlevegen i Måbødalen er avstengt og ikke tilgjengelig for noen, fordi et parti på 6-700m er kategorisert som rasfarlig, og ingen i SVV vil rassikre eller utbedre dette nasjonale turistikonet. Denne asfalterte strekningen ville vært reisende og cruiseturistenes «Rallarveg» og et reetablert tilskudd til en hardt trengt reiselivsnæring i Indre Hardanger.
Jeg gikk selv ned «den ulovlige asfaltveien» for et år siden. Den var mosegrodd og det var ikke mye stein å se spor av på den 6-700m lang avstanden, og mosen viste ingen tegn til at det hadde kjørt noen ryddebil der på flere år. Vestlandet er rasutsatt, men det innebærer ikke at man kan stenge alle veier. Ansvaret for å rassikre må bokstavelig talt sikres, og ferdsel kan ikke forbys, og Vestlandet kan ikke fraflyttes pga rasfare!
Om under 2 år skal Lærdalstunnelen stenges 12 timer i døgnet gjennom minst 5 år! Dette betyr at store deler(30-70%) av øst-vest trafikken vil omdirigeres/kjøre Rv7 fordi dette er den korteste veien mellom Oslo og Bergen. I den forbindelse så pågår det en liten utbedring av veien mellom Hardangerbrua og Dyranut med noe sprengning og utretting av vei «for å kunne få inn passeringsmuligheter og «en gul midtstripe» der det er for trangt, samt nytt autovern og noe skogrydding for siktlinjer. Flott!
Men, hva skjer den dagen det mot formodning faller ned en større stein i tunellene, eller en større ulykke skjer inne i tunellene?
Da er det ikke tilgang for redningspersonell eller biler fra oversiden av en av tunellene! En katastrofe kan utspille seg fordi noen har kategorisert den eneste redningsveien som rasfarlig Redningen kan uansett ikke basere seg på å komme over Hardangervidda fra Geilo med en upålitelig vintervei.
I det hele tatt så er Rv7 stemoderlig behandlet i SVV og politisk. Det er omtrent like mye trafikk over «motorveien» Filefjell som over Rv7 og all trafikk over fjellet skal gjennom den lengste (25km) tunellen vi har. Hva sier dette om planlegging for beredskap? Veien sydvest for Lærdalstunnelen går stadig opp over fjell og ned igjen til flere fjorder på svingete og glatte værutsatte veier? Hvor er logikken og hvorfor?
Det må da være bedre å utbedre en vintersikker miljøvei Rv7 over Hardangervidda, med en tunell som ikke koster særlig mere enn en Vikafjelltunellen som Songningane har tildelt sitt område, eller en skipstunnel for «ikke havgående» skip! Det siste vil fremstå som et monument og eksempel for fremtidige generasjoner på vanvittig pengebruk.
En 6-7km tunnel under deler av Hardangervidda ville redde levevilkårene til den nå rødlistede villreinen som vi har et internasjonalt ansvar for å bevare. Det ville gi den korteste Bergen-Oslo-strekningen en regularitet som ville støtte opp om helårsvei, reiselivs-sikkerhet for Indre Hardanger, og motvirke fraflytting og etablere arbeidsplasser i kommunene Eidfjord, Ulvik og Ullensvang.
En slik miljøvei med EN stigning ville spart miljøet ifht alternativene via E16 og gitt landet et alternativ til fjell-kryssing ifbm med beredskapsbehov som nå har blitt et nytt øst-vest fokus.
Statens Vegvesen må slutte å behandle Sogn som Norgeâs navle og utvide perspektivet på flere felt, og ikke la NTP bli et lokalpatriotisk verktøy!
All logikk tilsier at Aksen Bergen-Oslo bør gå der det er kortest og miljøriktig fornuftig, samt hvor beredskapen økes også med nye muligheter for bosetning, arbeidsliv og reiseliv som er Indre Hardangerâs hovednæring!