Store utbyggingsplaner i Ustaoset Sentrum, flott på papiret, ødeleggende for det eksisterende unike kulturmiljøet på Ustaoset.

Ca. 17 år etter at de første planene for «Ustaoset Fjellandsby» ble lansert og privat planarbeid igangsatt, er kommunen nå i ferd med å godkjenne flere omfattende detaljreguleringer innenfor den nå gjeldende Områdeplan for Ustaoset Sentrum, påbegynt i 2010 og vedtatt i 2013.
Mangt et syn på miljøaspektet og krav til bærekraft, har endret seg i årene etter at planarbeidet med områdeplanen ble igangsatt, og vedtatt tre år senere.

Berørte naboer til de allerede vedtatte planer har, i likhet med Fylkesmannen og Fylkeskommunen, kommet med kritiske bemerkninger til omfanget og planens inngripen i Ustaosets unike eksisterende kulturmiljø.
Inngitte klager både fra naboer og personer med almen klagerett, ble alle, slik innstillingen fra rådmannen var, avvist i UPU møtet 20.01.21 slik Inger-Brit Vindegg viser til i sitt dagbokinnlegg for 21.01.21.
Hun viser her også til innlegg i Hallingdølen fra Ustaosets Venner. Vi tillater oss derfor å gjengi innlegget som under overskriften «Hvor er konsekvensutredningen?», stod i Hallingdølen 19.01.21, dagen før klagene var oppe til behandling i UPU.
Vi, i likhet med leder for UPU, registrerer at ingen av de fremførte synspunkter fikk gjennomslag i utvalget, og at klagene derved går til fylkesmannen for videre avgjørelse. Her kan avgjørelsen, slik vi har sett i andre saker for Ustaoset, tippe begge veier.

Hallingdølen 19.01.21
Hvor er konsekvensutredningen?
Leser ikke Rådmann, saksbehandlere og folkevalgte i Hol kommune, saksdokumentene som følger sakene de har til behandling?
Eller
er dokumentomfanget for stort, og innholdet så vanskelig å forstå og forholde seg til, at en minst må ha juridisk bakgrunn for å få med seg innhold og konsekvenser for de avgjørelser den enkelte saksbehandler og folkevalgte skal være med å vedta?

Dersom nevnte påstand er dekkende, hvordan kan det da ha seg at kommunen ved behandling av innkomne klager, forventer at klager skal orientere seg bedre i hvor alle relevante saksopplysninger finnes, enn det saksbehandlerne og folkevalgte selv makter?

Som eksempel kan det stilles spørsmål ved flere pågående detaljreguleringsplaner som er, og har vært til behandling innenfor gjeldende områderegulering for Ustaoset Sentrum vedtatt 31.10.13. Hallingdølen har ved flere tidligere anledninger omtalt planene, men den kommunale saksbehandlingen er det i liten grad tidligere satt fokus på.

I forbindelse med gjenopptatt planarbeid innenfor FK4-FK5 (Karivollen) og saksbehandling av BFR1-BFR2 (Usta Eiendom), ble det slik det fremgår av lydfil fra kommunestyremøtet 23.09.20, vist til bestillingsskriv fra Rådmannen, hvor det ble fastslått at gjeldende områderegulering for Ustaoset Sentrum, vedtatt i 2013, bygget på plan og bygningsloven av 1985. Dette ble også konklusjonen i ordskiftet før saken gikk til avstemming.
Forslag fremsatt av SP-representanter om ytterligere konsekvensutredning i påvente av nye kommunale retningslinjer for bevaring av naturmangfold m.m., ble nedstemt av øvrige folkevalgte blant annet med begrunnelse i spørsmålet om forutsigbarhet i forhold til vedtatt områdeplan, og det regelverk som da var gjeldene.
Dersom Rådmann og de folkevalgte hadde lest alle saksdokumentene som fulgte behandlingen av Karivollen, BFR1 - BFR2, og siste sak som fortsatt er oppe til behandling, FK1 – FK6, ville en sett at Planbeskrivelse for Ustaoset Sentrum, sist revidert 14.03.2013, lå som vedlegg i alle saker.
I planbeskrivelsen på side 6 under 1. INNLEDNING, står følgende informasjon:
«1.1 Bakgrunn
Hol kommune valgte i 2010 å igangsette et planarbeid i egen regi. Hol kommune har engasjert Rambøll Norge AS til å utarbeide et planforslag. Planprogrammet ble vedtatt av Hol kommunestyre 30.09.10 og avklarte overordnede rammebetingelser og valg av grep for det videre planarbeidet. Dette ga føringer for hvordan planarbeidet skulle gjennomføres, bl.a. med etablering av et brukerforum.
Reguleringsplanen er utarbeidet i kommunal regi som områderegulering, jf. Plan- og bygningslovens § 12-2. Reguleringsplanen er ikke vurdert å kunne få vesentlige virkninger for miljø og samfunn og en formell konsekvensutredning er ikke påkrevet i henhold til plan- og bygningslovens (ny plandel) § 4-2, annet ledd. Det anses at konsekvenser blir tilstrekkelig belyst i forbindelse med utarbeidelse av planprogram og i reguleringsplanarbeidet. Endelig planvedtak er forventet i løpet av høsten 2013.»

I møtet 23.09.20 fremstod politisk bestillingsskriv fra rådmannen som meget sentralt i det påfølgende ordskifte som fulgte i sak 69/20 DETALJREGULERING FOR BFR1 OG BFR2 - USTAOSET.
I omtalte skriv fremkommer følgende saksopplysning:
«Områdeplan for Ustaoset sentrum er behandlet etter plan- og bygningsloven av 1985 på grunn av at planarbeidet ble varslet og startet før nåværende plan- og bygningslov trådde i kraft.
Plan- og bygningsloven av 1985 hadde ikke krav om konsekvensutredninger som man har i dagens lov. Dette medfører at i områdeplan for Ustaoset sentrum ikke er utført de konsekvensutredninger som man vil finne i nyere områdeplaner, men det er i områdeplan for Ustaoset valgt å utrede enkelte temaer.»
Opplysningen om at «Områdeplan for Ustaoset sentrum er behandlet etter plan- og bygningsloven av 1985», må sies å være en alvorlig feilinformasjon fra Rådmannen.

I Planbeskrivelse for Ustaoset Sentrum, sist revidert 14.03.2013, fremkommer slik gjengitt over, opplysninger som med all tydelighet viser at områdeplanen er utarbeidet etter ny plan og bygningslov av 2008, gjeldende fra 2009, og ikke plan av 1985 slik det fremgår av skrivet i fra Rådmannen. Denne feilinformasjon kan etter vårt syn således ha vært direkte utslagsgivende for de vedtak og innstillinger som i ettertid er gjort i begge de her omtalte detaljreguleringssakene, dvs. felt BFR1 -BFR 2 og felt FK1-FK6.

Følgende spørsmål er derfor relevant å stille!
Det er mange klager på vedtaket i detaljreguleringsplanen til Usta Eiendom for felt BFR 1 - BFR2.
I et av kommunens tilsvar til klagene, presiserer kommunen at de forventer at alle klagere skal ha 100 % kjennskap til alle opplysninger som ligger på kommunens hjemmesider.
Må vi ikke da også kunne forlange akkurat det samme av kommunens egne saksbehandlere inklusive Rådmannen samt de besluttende politikere?
I det samme tilsvaret innrømmer saksbehandler i Hol Kommune, slik gjengitt under, feilinformasjon fra Rådmannen i spørsmålet om anvendt lovverk slik det ble opplyst i den politiske bestillingen.:
«Områderegulering Ustaoset sentrum – svar på politisk bestilling, som var vedlagt saken til behandling. I denne saken står det at områdeplanen er behandlet etter plan- og bygningsloven av 1985. Dette medfører ikke riktighet. Områdeplan for Ustaoset sentrum er behandlet etter den lov og de forskrifter som gjorde seg gjeldende på daværende tidspunkt, dvs. plan- og bygningsloven av 2008, men før dagens KU-forskrift trådte i kraft.»

I dokument 19/01980-71 DETALJREGULERING FOR BFR1 OG BFR2- USTAOSET – KLAGEBEHANDLING som skal opp til behandling i UPU 20.01.21, fremkommer det likevel ingen vurdering av hvilke konsekvenser den tidligere nevnte feilinformasjon fra Rådmannen kan ha hatt for saksutfallet i sak 69/20.

I lys av denne alvorlige feilinformasjonen, mener vi hele saksbehandlingen for BFR1-BFR2 og FK1-FK6 må settes på vent i påvente av etterlyste konsekvensutredninger basert på dagens gjeldende forskrifter og lovverk slik flere klagere og SP-gruppen i Hol Kommune under saksbehandlingen, tidligere har bedt om.
Planenes fremtidige konsekvenser for Ustaosets unike kulturlandskap og kulturmiljø slik det fremstår i dag, har ikke fått en tilfredsstillende vurdering i planarbeidet. Dette til tross for at både Fylkesmannen i Oslo og Viken, samt Viken Fylkeskommune, har bedt om at akkurat dette må vektlegges både hva angår byggehøyder og utnyttelse.
I saksvedlegg 19/01980-36 under Innkomne merknader ved offentlig ettersyn, står følgende klare oppfordring:
«Fylkesmannen i Oslo og Viken:
Selv om området er preget av utbygging, ønsker fylkesmannen å presisere at planområdet ligger i et svært flott landskapsområde med en innramming som ikke alle hytteområder kan skilte med. Det er derfor viktig med en bebyggelse som tar hensyn til dette, i tillegg til dagens bygningsmiljø. Ber om at byggehøyde vurderes redusert, da foreslått høyde sammen med foreslått utnyttelse kan føre til at bebyggelsen oppleves massiv. Viktig at utbyggingen underordner seg det storslåtte landskapet
Viken fylkeskommune:
Plassering av bygninger må ta hensyn til terrenget og tilpasses dagens bebyggelse. Byggehøyde på 8,5 m kan oppleves relativt høyt. Det er derfor viktig å legge vekt på god arkitektur, estetikk og fargebruk for å tilpasse bebyggelsen.»
Tidligere har fylkesmannen kommet med følgende bemerkning:
«Området grenser til et større friluftsområde med høyfjell. Det er sterke allmenne interesser knyttet til utviklingen av området. Det er derfor viktig at det legges til rette for bebyggelse som er godt tilpasset landskapet og bygningsmiljøet i området.»

Mens fylkesmannen mener «Det er sterke allmenne interesser knyttet til utviklingen av området» slik det fremgår av ovennevnte uttalelse, mener saksbehandlere i Hol Kommune at kun nærmeste naboer til BFR1 - BFR2, er klageberettigete. Mange klager ut i fra allmenne interesser, er således avvist.

Vår oppfordring til politikerne i Hol Kommune:
Det er bedre å tenke seg om en gang for mye, enn å sette i gang tiltak som i ettertid viser seg ikke å være reverserbare.

Med hilsen
For Ustaosets Venner
Svein Helmers-Olsen, Finn Greve-Isdahl,

PS.
"Ustaosets venner" er en helt åpen gruppe hytte- og leilighetsbeboere på Ustaoset som forsøker å ivareta hyttebyen Ustaosets helt unike kulturmiljø. Siden "Ustaoset Vel" også representerer den største utbyggeren på Ustaoset, er det vanskelig for velforeningen å ha et kritisk blikk på de utbyggingsplanene som fremmes. Derfor fyller Ustaosets venner et viktig tomrom og har således en viktig funksjon.
Ustaosets venner ser at også Ustaoset vil se en videre utvikling, og at fastboende må ha et næringsgrunnlag å leve av. Samtidig må man erkjenne at det er hytte- og leilighetseierne som utgjør det meste av næringsgrunnlaget for de fastboende, og at det derfor er avgjørende for alle parter på Ustaoset at utviklingen skjer på en omforent og balansert måte, slik at det helt unike miljøet ikke blir ødelagt.

Hei,

Jeg har tatt del i debatten rundt de planlagte utbygginger i Ustaoset Sentrum etter å ha blitt informert om disse fra bl.a. "Ustaosets Venner", som jeg takker for dette. Etter å ha sett hva som bl.a. er oppført på "Solheim-tomten" litt vest for Sentrum, er det mange av oss som frykter hva som blir det neste.

Jeg har derfor forfattet et innlegg i Hallingdølen som jeg med dette ønsker å dele med lesere i dette forum.

++++++++++


Til Redaksjonen i Hallingdølen
Cc Hol Kommune
Ustaosets Venner v/Finn Greve Isdahl

Leserbrev i Hallingdølen.

++++++

Utbygging på Ustaoset – kommunale krav til retningslinjer for estetikk og totalplanløsning.

Med kun 45 års fartstid på Ustaoset, først som mange-årig gjest hos en av de etablerte hytte-familiene og i de siste 30 år som hytte-eier på Ustaoset, er vel jeg for en nybegynner å regne. Men – jeg er kanskje en av veldig mange som har lært Ustaoset å kjenne en annen vei enn dem som har vært der i generasjoner, enten som fastboende, eiendomsbesittere, Kommunale enheter eller som 3. og 4. generasjons hytte-eiere. Vi er avhengige av å leve best mulig sammen i dette lille samfunnet og ikke minst ta hensyn til hverandre. Naturen og stedet er sårbart.

I forbindelse med en rekke «nye» prosjekter i og rundt Ustaoset, er det mange som reagerer på hva som er «planlagt» og foreslått. Dette fordi mange av disse prosjektene bryter estetisk og i volum i forhold til hva som har vært og er en del av dette stedets særegenhet. Noen hytte-eiere har derfor gått sammen i en gruppe - «Ustaosets Venner» - som ønsker å belyse dette nærmere, hvilket har ført til reaksjoner fra noen av de involverte i prosjektene.

Vi er alle glade i Ustaoset for det det er og har vært – men ikke minst hva det skal være for oss og de neste generasjonene fremover. Derfor ser jeg ikke noe problem i at en interessegruppe som gjerne vil ta vare på det særegne ved dette flotte stedet, tar aktivt tak i dette. Vi har sett på den litt «klattete» utbyggingen som har funnet sted forskjellige steder i fjellet, også ved og rundt Ustaoset med forundring og har savnet en grundig, uavhengig og objektiv evaluering av hva som kan, skal og bør gjøres.

Det er mange som ikke hører eller ser noe om utbygginger før gravemaskiner står klare og det er for sent å komme med noen innvendinger. Mulig vi sover i timen, men jeg tror at mye går under «radaren» fordi vi (litt slappe hytte-eiere) ikke følger med fra dag til dag på disse sakene. Derfor er det flott at noen løfter dette opp i dagen for oss alle.

Det jeg (og andre) i tillegg har satt et lite spørsmålstegn ved, er om det er helt objektive øyne som har sett, vurdert og bestemt en del av det som har skjedd og er foreslått skal skje på Ustaoset. Det er ikke til å komme utenom at det vil være interessekonflikter mellom utbyggere og beboere – det er et kjent fenomen fra nesten alle steder i landet der noen ønsker å bygge i nærheten av etablerte hus og hytter. Forandringer er man veldig skeptiske til – det er iboende. Men – noe helt annet er at de som har kommersielle interesser i slike prosjekter også sitter i organer som kan være med på å påvirke betingelsene for hvordan utbygging og utvikling foregår.

De som har tatt tak i dette nå, gjør det neppe for egen kommersiell vinnings skyld eller for å stoppe all videre utvikling på Ustaoset. Men, de setter lys på noe som mange har savnet og som vi har sett uheldige resultat av andre steder der utbygging uten stramme føringer har ødelagt identiteten til små lokal-samfunn.

De 3-4 prosjektene som nå er under vurdering består av 150-160 nye boenheter i et lite område rundt Ustaoset sentrum. I tillegg er det lagt opp til parkeringshus/plasser for 350-370 biler. Dette er en enorm økning i forhold til det totale antall boenheter og biler vi snakker om i dag.
Da er det ytterst viktig at denne utviklingen blir gjort på en koordinert og betryggende måte for stedet, beboerne, brukerne og ikke minst naturen. Jeg håper derfor at «Ustaosets Venner» sammen med utbyggere og kommunale enheter, kan finne frem til estetiske løsninger som lar seg forene med de interesser disse representerer. Noe av det som i dag er foreslått, vil bryte med Ustaosets tradisjoner.

Jeg ber derfor om at Hol Kommune tar en umiddelbar, ny, objektiv gjennomgang av det som nå ligger på tegnebrettet der inhabile personer ikke tar del i en slik debatt. Formålet med en slik gjennomgang må være å sette nye rammebetingelser og retningslinjer for all videre utbygging av større prosjekter. Dette bør kunne skje i samarbeide med «Ustaosets Venner». Da vil vi kunne finne fram til løsninger som er med på å sikre en harmonisk videreutvikling av dette flotte stedet.

Kanskje vi skulle bruke noen av de gode intensjonene som ligger i Fjellvettreglene – snu i tide og lytt til erfarne fjellfolk!

Med vennlig hilsen.
Morten Andvig