Debattforum Vindegg.no
Start a New Topic 
Author
Comment
Klage til Fylkesmannen over ekstraordinær båndtvang er ikke behandlet etter 4 måneder!

Nok en "never-ending-story" om ulovlige bestemmelser om båndtvang i Hallingdal!

Det er vel kjent at alle kommunene i Hallingdal (Hol - Hemsedal - Ål - Flå - Nes - Gol) har bestemmelser om båndtvang av hensyn til "husdyr på beite" og av hensyn til "mennesker" som mangler lovhjemmel - noen av bestemmelsene er ren fantasi i forhold til de hjemler som Hundeloven gir for å vedta utvidet båndtvang.

Det er ingen adgang til å klage over ulovlige bestemmelser om utvidet båndtvang. Kommunene er imidlertid pålagt å drive sin virksomhet i samsvar med norsk lov, og Fylkesmannen har et generelt ansvar for å påse dette. I 6 måneder har jeg skriftlig varslet Fylkesmannen i Buskerud (FMBU) om ulovlighetene, i håp om at Fylkesmannen rydder opp. Men det er sterke motkrefter; drivkreftene bak de ulovlige bestemmelsene om båndtvang er skogbruksinteressene, store grunneiere som selv har fritak for utvidet båndtvang.

Derimot gir Hundeloven hjemmel for å klage til Fylkesmannen over kommunale bestemmelser om ekstraordinær båndtvang. 24. januar 2018 vedtok kommunene i Hallingdal felles forskrift om ekstraordinær båndtvang i hele kommunen av hensyn til viltet. Forskriften fremstår som en ren provokasjon: Budskapet er: "I Hallingdal gjør vi som vi selv vil, uansett hva loven sier. Og Fylkesmannen støtter oss - uansett!" Forhåpentligvis tar de feil.

Det er positivt at kommunene i Hallingdal ønsker å beskytte viltet, men det er langt fra nødvendig med en så omfattende båndtvang. Kommunene i Hallingdal utgjør et enormt område, 5.830 km2, og det er betydelige høyfjellsområder i samtlige kommuner hvor viltet ikke holder til. I Hol kommune ligger 91% av arealet over 900 moh.

Kommunene i Hallingdal har heller ikke lovhjemmel for å vedta ekstraordinær båndtvang i hele kommunen, ifølge Hundeloven kan ekstraordinær båndtvang bare innføres "i de områder av kommunen ... hvor vilt man ønsker å beskytte har sitt leveområde". Samme dag som kommunene innførte sine forskriftet klaget jeg derfor til FMBU med krav om at Fylkesmannen pålegger kommunene å utarbeide et kartvedlegg som beskriver i hvilke deler av kommunen "vilt man ønsker å beskytte har sitt leveområde.

Enhver sakkyndig person kan bekrefte at ved ekstraordinære snøforhold vil viltet trekke nedover i terrenget, og det foreligger ikke saklig grunn til å vedta ekstraordinær båndtvang av hensyn til viltet høyere enn barskog-grensen. Dette var tilfellet da Hol Kommune i 2008 innførte ekstraordinær båndtvang i områder "som ligg under barskogrensa". I tillegg må det vektlegges at Hundeloven §4 allerede inneholder bestemmelser om sikring av hund som begrenser nødvendigheten av å innføre generell båndtvang: "Hunder skal alltid holdes under slikt tilsyn at de så vidt mulig hindres i å drive eller forfølge vilt."

Hundelovens bestemmelse om at ekstraordinær båndtvang kan påklages til fylkesmannen er begrunnet i at ekstraordinær båndtvang normalt fastsettes etter fullmakt i løpet av kort tid, uten forutgående høringsrunde. Hundeloven legger derfor opp til at klager skal kunne saksbehandles raskt. Fylkesmannen kan innhente uttalelse fra berørte kommune(r) (med kort svarfrist), men det er Fylkesmannen, ikke de berørte kommuner, som skal "forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold". Dette fremgår også av Forvaltningsloven §1.

Det har vært lærerikt å se hvordan FMBU har trenert min klage over kommunale forskrifter om ekstraordinær båndtvang som åpenlyst mangler hjemmel i Hundeloven. 4 måneder etter at klagen ble sendt - og 2 måneder etter at ekstraordinær båndtvang fra 1. april ble erstattet av ordinær båndtvang - har FMBU fortsatt ikke behandlet klagen, til tross for at Sivilombudsmannen 3 - tre - ganger har irettesatt FMBU. All ære til Hol og Hemsedal kommuner som straks endret ekstraordinær båndtvang fra å gjelde hele kommunen til kun å gjelde under 1000 moh. da de via Facebook ble gjort kjent med min klage.

Et sammendrag over Fylkesmannens (manglende) saksbehandling:

• Min klage over ekstraordinær båndtvang i Hallingdal ble sendt FMBU 24. januar 2018.
• Da jeg etter gjentatte purringer ikke fikk bekreftet at FMBU hadde iverksatt behandling av klagen, klaget jeg 13. februar 2018 til Sivilombudsmannen(1). 16. februar 2018 mottok jeg epost fra FMBU hvor min klage ble videresendt til Hol Kommune.
• FMBU nektet imidlertid å motta/saksbehandle min klage vedrørende Hemsedal, Ål, Gol, Nes og Flå, og 18. februar 2018 klaget jeg på nytt til Sivilombudsmannen(2). Jeg mottok da 19. februar 2018 epost fra FMBU hvor min klage ble videresendt til kommunene Hemsedal, Ål, Gol, Nes og Flå for behandling.
• I løpet av mars mottok jeg brev fra Hol kommune som begrunnet at kommunen opprettholder revidert forskrift om ekstraordinær båndtvang, Flå, Gol og Nes kommune avviste klagen med begrunnelse at jeg ikke har "rettslig klageinteresse", mens Hemsedal kommune - så vidt meg bekjent - ikke har besvart klagen. Ål kommune har behandlet klagen uten å informere meg (og FMBU har avvist å gi meg kopi av svaret).
• I brev til FMBU av 27. mars 2018 ba jeg på nytt om at FMBU behandler klagen, selv om klagen ikke vil være behandlet før ordinær båndtvang innføres 1. april 2018. Samtidig trakk jeg klagen som gjelder Hol og Hemsedal ettersom disse kommunene etter at klagen ble sendt iverksatte endringer som langt på veg imøtekom klagen.
• I stedet for å behandle klagen - etter å ha trenert behandling i over 3 måneder - mottok jeg 23. april 2018 kopi av epost hvor FMBU på ny oversender klagen til kommunene Nes, Flå og Gol for ny behandling.
• Ny klage til Sivilombudsmannen(3) sendt samme dag, hvoretter jeg mottar brev datert 25. april 2018 hvor FMBU avviser min klage på innføring av ekstraordinær båndtvang i Ål kommune "da klager ikke ... har rettslig klageinteresse", noe Ål kommune ikke hevder.
• Etter 4 måneder har FMBU fortsatt ikke behandlet min klage vedrørende Nes, Flå og Gol kommuner.

Det er påfallende at FMBU avviser min klage på innføring av ekstraordinær båndtvang i Ål kommune med begrunnelse at jeg ikke har "rettslig klageinteresse" når Hundeloven sier at "Der beite, natur- og rekreasjons-områder berører flere kommuner, bør disse samordne sine forskrifter", og viltforvaltningen i kommunene i Hallingdal derfor har blitt enige om å fastsette felles forskrifter om ekstraordinær båndtvang.

Bestemmelsene om ekstraordinær båndtvang i Hallingdal har møtt omfattende protester, og i lokalavisen Hallingdølen har kommunene stått frem med de merkeligste begrunnelser. I Hallingdølen 18.02.2018 uttaler Reidun Aaker, drifts- og utviklingssjef i Ål kommune, på spørsmål om kommunen "har vurdert å avgrense seg til bandtvang til område som ligg under 1000 meter over havet":

– "Til dette har kommunen svara at ein ikkje har vurdert dette spesielt, då ein har sett det som viktigare, av omsyn til viltet, å kunngjere forskrifta. Å ha ulike reglar for ulike område ser ein dessutan på som vanskeleg å handheve.
– Ein hund som jagar vilt ser ikkje den grensa. Ei grense på 1000 meter er både teoretisk og vanskeleg å praktisere. Dette er ikkje aktuelt å lempe på, seier Aaker.
– At fylkesmannen er kontakta i saka trur ho ikkje betyr noko. Ho reknar ikkje med at det kommunale skjønet vil bli overprøvd."

Kilde: http://www.hallingdolen.no/nyheiter/kommunen-ma-ta-mest-omsyn-til-dei-som-er-redd-hund-1.2261540

Når en leser uttalelsen fra Ål kommune forstår en bedre hvorfor FMBU sender klager over ekstraordinær båndtvang ut på en ørkesløs runddans i berørte kommuner fremfor umiddelbart å behandle klagen; det kan ikke være enkelt for FMBU å være sandpåstrøer når kommunene åpenbart ikke kjenner til lovbestemmelsene.

I svaret på den omtalte klage som gjelder Ål kommune, skriver FMBU i brev av 25.04.2018 at "Ål kommune i større grad kunne ha begrunnet hvorfor de ikke har valgt å begrense båndtvangen til under 1000 moh.", men FMBU ender likevel med å stadfeste kommunens forskrift med følgende begrunnelse:

• "Det er korrekt at vilt, med unntak av rein, i hovedsak befinner seg under 900 moh, men det kan ikke utelukkes (sic!) at enkelte dyr holder til over 900 moh."
• "Vi (har) ikke anledning (sic!) til å betvile kommunens vurdering i denne saken".

Det er påfallende at FMBU ikke innser at "det kan ikke utelukkes at enkelte dyr holder til over 900 moh." ikke samsvarer med Hundelovens krav om at ekstraordinær båndtvang kun kan innføres "i de områder av kommunen ... hvor vilt man ønsker å beskytte har sitt leveområde".

Forskriftene om ekstraordinær båndtvang i Hallingdal omfattet i utgangs-punktet 5.830 km2, og FMBUs begrunnelse for ikke å omgjøre vedtak om ekstraordinær båndtvang i Ål Kommune gjelder overalt. Det er grunn til å minne om at Fylkesmannen er klageinstans som skal forestå en upartisk saksbehandling - og det er oppsiktsvekkende at FMBU ser sin rolle som sandpåstrøer for kommunale vedtak. Poenget i saken er nettopp at kommunen ikke har gjort en vurdering av behovet for ekstraordinær båndtvang basert på lokalkunnskap.

Det er grunn til å være bekymret for rettssikkerheten for hundeeiere i Hallingdal!

Status

• Fylkesmannen i Buskerud (Skogbruksenheten) har omsider - over 6 måneder etter at klagen ble sendt - ferdigbehandlet min klage sendt 24. januar 2018 over ekstraordinær båndtvang av hensyn til viltet: I brev datert 30. juli 2018 vedtok FMBU å avvise klagen fordi undertegnede ikke "har rettslig klageinteresse"! All ære til Hol og Hemsedal kommuner som da de ble kjent med min klage umiddelbart begrenset ekstraordinær båndtvang til områder under 1000 moh.

• FMBUs vedtak var ikke overraskende; det kan ikke være enkelt for FMBU å være sandpåstrøer for kommunale vedtak når kommunene åpenbart ikke kjenner til lovbestemmelsene, jfr. Ål kommunes "begrunnelse" (se over) for ekstraordinær båndtvang i hele kommunen.

• FMBUs behandling av klagen har vært skandaløs fra første dag. FMBU har trenert klagebehandlingen i over et halvt år, men måtte omsider ta stilling til klagen. For i det hele tatt å få klagen behandlet har jeg 5 - fem - ganger måttet be om bistand fra Sivilombudsmannen.

• Det er videre kritikkverdig at samme saksbehandler som behandler min varsling av ulovlige bestemmelser om utvidet båndtvang i Hallingdal, er den som på FMBUs vegne vedtar å avvise min klage over ekstraordinær båndtvang i Hallingdal begrunnet med at jeg ikke "har rettslig klageinteresse". Det er derfor god grunn til å vurdere om FMBUs trenering av klagen er en ulovlig gjengjeldelse etter forsvarlig varsling.